Hjelp i sikte for naturen i Oslofjorden

Miljødirektoratet har nylig levert et forslag til en «Helhetlig plan for Oslofjorden». Den bygger blant annet på en rapport jeg og kolleger i kunnskapsbedriften SALT har skrevet sammen med flere forskningsinstitusjoner (se faktaramme til høyre). La meg prøve å oppsummere.

Alt henger sammen

I Oslofjorden er det flere arter som viser tegn på at det er dårlige forhold i fjorden og vi ser at flere arter har hatt en negativ utvikling i de senere årene (figur 1). Likevel er det utfordrende å forstå hva som er årsaken til at artene ikke trives. Det er også utfordrende å forstå hvordan en endring hos noen arter påvirker andre. For eksempel er sannsynligvis både endring i artssammensetning av dyreplankton, og økningen av steinkobbe to av flere årsaker til at kysttorskbestanden i Oslofjorden har kollapset. Alle arter er avhengig av hverandre. Derfor må alle arter ivaretas. Dette er kunnskap som er nødvendig for å kunne rette hjelpen i Oslofjorden der den trengs.

Figur 1

Hvordan vurdere naturen

En måte å vurdere tilstanden i naturen på er å beskrive ulike påvirkninger og vurdere hvordan de virker inn. De største påvirkningene i Oslofjorden er utslipp av næringssalter fra kommunalt avløp og arealavrenning fra landbruk. Befolkningsøkning og klimaendringer forsterker påvirkningene i negativ retning.

Pusteproblemer

For dyrene som lever på bunnen av Oslofjorden er det tøffe tider med tidvis lite oksygen i vannet. Siden dette er dyr som ikke beveger seg mye, er de ekstra utsatt for dårlige miljøforhold. Dette fører igjen til dårligere livsgrunnlag for de artene som lever av artene på bunnen. Det er ikke noe nytt at fjorder i Indre Oslofjord har dårlig tilstand. Allerede i 1914 ble det konkludert med at bunnfaunaen i Bunnefjorden hadde problemer. Utover 1900-tallet ble det riktignok en bedring, sannsynligvis som følge av bedre renseteknologi for avløpsvann. Men det er fortsatt slik at mange fjorder har dårlige bunnforhold på grunn av oksygenmangel i vannet.

Oslofjorden trenger hjelp, og det er hjelp i sikte.

Fremmede arter truer sjøfugl

Det har blitt færre sjøfugl i Oslofjorden. En av årsakene til dette er at fremmede arter forstyrrer samspillet mellom dyrene i fjorden. Både mink og stillehavsøsters har en negativ påvirkning på sjøfugl. Minken tar fugler og egg i hekkeperioden, mens stillehavsøsters kan fortrenge blåskjell som er viktig mat for blant annet ærfugl.

Raudåta flytter nordover

Dyreplankton er små dyr som flyter fritt i vannet. Det viser seg at også disse har dårlige tider i Oslofjorden og havområdene utenfor. De siste 50 årene er det observert endringer i artssammensetning av dyreplankton i Oslofjorden, sannsynligvis som følge av økende havtemperaturer. Noen arter dyreplankton forflytter seg nordover, og erstattes av andre mer varmekjære arter. De varmekjære artene gyter ofte tidligere på våren. Dette kan føre til at når fiskelarvene klekkes, sammenfaller ikke dette lenger med tidspunktet for dyreplanktonets gyting. Siden dyreplanktonegg er viktig mat for fiskelarvene fører dette til at de ikke får nok mat. Sultne fiskelarver har dårlige forutsetninger for å vokse opp og bli store og sterke. Økende innslag av nye arter dyreplankton kan derfor være én av årsakene til at flere fiskeslag i Oslofjorden sliter.

Miljødirektoratet foreslår tiltak som skal bidra til å få fjorden på rett kjøl, og som vil bidra til en robust Oslofjord som er i stand til å takle framtidens klimaendringer.

Steinkobben øker

Ikke alle arter i Oslofjorden viser nedgang. Det finnes heldigvis noen positive funn også. Bestanden av steinkobbe, som på tidlig 2000-tall nesten var utradert på grunn av sykdom har de siste årene tatt seg opp. Nå er det en stor og kraftig bestand av steinkobbe i Oslofjorden. Steinkobbe beiter på en rekke fiskeslag, og kan lett tilpasse seg nye miljøforhold når de oppstår. Det er en fordel for da skal det mer til før mattilgangen blir så lav at det påvirker arten negativt.

Hjelp i sikte

Oslofjorden trenger hjelp, og det er hjelp i sikte. Miljødirektoratet har overlevert et forslag til en Helhetlig plan for Oslofjorden til Klima- og miljødepartementet. Her blir det foreslått tiltak som skal bidra til å få fjorden på rett kjøl, og som vil bidra til en robust Oslofjord som er i stand til å takle framtidens klimaendringer. Nå er det opp til Regjeringen å bruke dette forslaget godt slik at de utarbeider en strategi med konkrete og målbare tiltak som fører til at Oslofjorden igjen blir en frisk fjord som vil glede også framtidas generasjoner.