Grønn illusjon

Kan økt rikdom kombineres med å redde planeten? Historisk er svaret nei, viser fersk forskning.

Må vi ned i levestandard for å redde klimaet? Dette er en av de store uenighetene innenfor miljødebatten. Mange snakker om muligheten for «grønn vekst». Dersom vi går over til fornybare energikilder, kan teknologisk utvikling sikre utslippsfri industri og transport. I så fall kan vi fortsette omtrent som før, bare smartere.

Det er kanskje for godt til å være sant? Det mener i hvert fall økonomene Enno Schröder og Servaas Storm. Før jul publiserte de en ny artikkel for Institute for New Economic Thinking (INET), og dommen er hard: Grønn vekst er en illusjon.

Alle er enige i utgangspunktet: historien har vist at økonomisk vekst er tett koblet til økte CO2-utslipp. Industrialisering øker utslippene, og økt velstand fører til økt energibruk og økt forbruk av olje og gass. Men innenfor økonomifaget har det vært vanlig å vise til at ved et visst inntektsnivå ser vi en frikobling mellom utslipp og vekst. Rike land er mer teknologisk sofistikerte, mer energieffektive og i stand til å innføre strenge miljøreguleringer. På den måten kan økonomien fortsette å vokse, samtidig som utslippene faller.

Denne trenden har vi blant annet sett i det globale nord, der land som Tyskland og Sverige har klart å redusere CO2 utslippene samtidig som vi har opplevd økonomisk vekst. President Obama skrev om det samme i en artikkel i Science i 2017, der han påpekte at USA klarte å gjennomføre denne frikoblingen mellom vekst og utslipp under hans presidentperiode. Obama konkluderer videre med at vi må legge vekk ideen om at kampen mot klimaendringene betyr at vi må akseptere lavere vekst og levestandard.

Schröder og Storm peker på et problem med Obamas regnestykke, nemlig at det kun inkluderer innenlandsk CO2-utslipp. Et annet kjennetegn ved mange rike, vestlige økonomier er at mye skitten industri er flyttet til land der lønnsnivået er lavere og miljøreguleringene svakere. Samtidig fortsetter rike land å øke sitt forbruk av varer produsert i disse lavkostlandene. Når råvarene til norsk industri hentes ut ved å ødelegge Amazonas – jungelen, påvirker ikke dette det norske CO2-regnskapet. Energien som går med til å produsere en iphone eller en elbil regnes heller ikke inn, de utslippene foregår utenfor landets grenser.

Schröder og Storm har derfor inkludert utslipp fra økt forbruk i sine analyser, ikke minst utslippene som genereres fra produksjonen av disse varene. Konklusjonen er at da forsvinner hele frikoblingen mellom vekst og utslipp. Grønn vekst er ønsketenkning.

Økonomisk vekst, målt som vekst i BNP, er et mål på landets samlede inntekt og velstand. Økt inntekt gjør at vi forbruker mer. Vi har flere hytter, større hus, vi flyr mer, spiser mer kjøtt, kjøper mer sportsutstyr og kjøper ny sofa. Dette forbruket genererer økte utslipp, selv om en del av utslippene foregår i andre land. Det er bra at vi kjører elbil og installerer fjernvarme, men det holder ikke. Hvor imponerende er det egentlig at et land klarer å redusere utslipp ved å flytte karbon-intensiv produksjon til utlandet, spør forfatterne. Ikke minst når vi senere kjøper tilbake de ferdiglagde produktene. Et annet paradoks i debatten om frikobling er at målingene kun handler om CO2-utslipp. Det er ikke bare karbon vi forbruker mer av når vi blir rikere, vi forsyner oss grådigere av alle verdens ressurser.

Betyr dette at vi bør ha et mål om lavere vekst? Nei, sier økonomen Kate Raworth. Vi bør ikke erstatte målet om vekst med et mål om ikke-vekst. Målet bør være å gjennomføre nødvendige miljøtiltak samtidig som vi jobber for å forbedre befolkingens livskvalitet, helt uavhengig av om økonomien vokser eller ikke. Det er ikke for sent, konklusjonen fra FNs klimapanel er at vi har teknologien og kunnskapen til å stabilisere den globale oppvarmingen på 1,5 grad. Derfor er det avgjørende at vi ikke er redde for å innføre strengere miljøreguleringer, redusere forbruket, bremse oljeutvinningen, eller øke skattene for å finansiere et grønt skifte i økonomien, fordi vi frykter hvilke konsekvenser disse tiltakene vil få for den økonomiske veksten. Om konsekvensen av tiltakene er lavere vekst så må vi heller ta konsekvensen av det, skriver forskerne. Heller det, enn å ta konsekvensen av de enorme ødeleggelsene global oppvarming vil føre med seg.