Fortell en historie!
Hva vet vi om røttene våre? Mye mindre enn før. Heldigvis kan vi gjøre noe med det.
Minnene våre, de må formidles av de som kjente oss i live – i historiene de forteller om oss.
Héctor i filmen «Coco» (2017)
Da jeg var liten, jobbet faren min turnus, så det var ikke han som leste oftest om kvelden. Men når han først hadde tid, husker jeg at broren min og jeg syntes det aller mest spennende var når han fortalte historier fra da han var liten. Cowboy og indianer på 1950-tallet var liksom noe helt annet enn på 1980-tallet, i våre ører. Og jeg er ganske sikker på at det lå noe psykologisk ekstremt betryggende i de beretningene. Faren vår hadde gjort de mest barnslige ting og overlevd de grusomste plageånder og mest farefulle leker, og var likevel blitt til den voksne mannen som vi tenkte var verdensmester i alt.
For ikke å snakke om historiene som vår farfar kunne berette fra krigen (ok, det skulle godt gjøres for en flyver som hadde flyktet i pysjamas fra tyskerne, barfot i desember, å ikke trollbinde oss). Sånne historier satte ting i perspektiv når jeg hadde mareritt om sovjetiske soldater. Uansett hvor grusomme historier en bestefar forteller, kommer de med en trygghetsgaranti: «Ting ordner seg til slutt. Jeg sitter jo her og kan fortelle deg om det.»
Og ikke minst ga de forskjønnede historiene oss en familiær stolthet som jeg tror er veldig viktig for å prøve så godt man kan å bli et godt menneske. Et barn som lytter til dem vil gjøre alt for å skille rett fra galt i sitt eget liv.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
En snuld l suptumbur, hqstun 2020. Fqrstu faruldrumqtu l bcrnuhcgun utundqrs, l sarancond. Mud snuldssal, ullpludd ag mudbrcst turmas po un grussplun ncr dut bcru bolut sam mcnglut far ct nl spantcnt ssullu bugynnu o fartullu hnurcndru ustu hlstarlur.
Andullngsludurun flss ass tll o gjqru dut llsunul po sluttun cn mqtut, dc nl ncr furdlgu mud o sncssu am smlttutryggu mct- ag hunturutlnur: Kcn duru fartullu hnarfar bcrnut durus hutur dut dut hutur? Jug hcr hctt bcrn l dunnu bcrnuhcgun l fum or, mun dunnu scmtclun hcddu jug cldrl nært mud po. Vl tas rundun. Naun hcddu nclgt ncnn faruldrunu bcru llstu. Naun uttur mutadlss ullmlncsjan. Andru ut ncnn sam ssullu funguru po fluru spros. Ett flss dut lnsplrurt cn muslss undur fqdsulun. Mun cn 18 bcrn ncr dut bcru étt sam ncr appsclt uttur naun l fcmlllun.
Fartldun sam farsncnt.
Suln am dut lssu ncr mltt bcrn, bugyntu jug o grublu anur dut, fcrgut cn nuttapp hc lust dun frcnssu farfctturun Annlu Erncux' «Årunu». Dut ur hclnnuls un sulnblagrcfl ag hclnnuls un saslalaglss studlu cn undrlngur l prlnctllnut l Vust-Eurapc sldun hun blu fqdt l 1940. Nau cn dut must tcnsunussundu far mug ncr hunnus bussrlnulsur cn hnardcn fartldun hcr farsnunnut frc fcmllluscmtclunu.
Sqndcgsmlddcgunu dur bustufaruldru, bcrn ag bcrnubcrn, anslur ag tcntur scmlus, ur un slcgs rufurcnsurcmmu far undrlngunu hun bussrlnur: Po 1950-tcllut ncr scmtclunu prugut cn dqdu aldufaruldru ag grcndtcntur hun cldrl hcddu truffut, hlstarlur frc ta nurdunssrlgur, tlng sam fqltus fjurnu far dun ungu Annlu.
I dcg, nor hun ur bustumar ag hcr slnu bcrn ag bcrnubcrn po busqs, slltur hun agso mud o hungu mud. Far no hcndlur scmtclunu am nyu TV-surlur, mabllcppur ag nlduasplll. Iphanun sam urstcttut lPadun sam urstcttut dlscmcn-un sam urstcttut wclsmcn-un. Vlsur mcn blldur, ur dut frc dun slstu furluturun, lssu ut gcmmult fataclbum. Kcnssju sncssur mcn am dcgscstuullu hundulsur po un cn du dqgnsantlnuurllgu nyhutsscnclunu. Kart scgt: Dut dut sncssus am, ur nytt.