Folkeaksjonen oljefritt LoVeSe: Hva gjør vi når vi har vunnet?

Hva gjør en én-saks-organisasjon når saken er vunnet? Landsmøtedelegatene som forrige helg var samlet på Hamn i Senja, var ikke helt enige.

Lofoten

Foto: Rich Jones

2019 har vært Folkeaksjonens år – og da tenker jeg ikke på Folkeaksjonen nei til mer bompenger. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) har snudd Arbeiderpartiet, og etter alt å dømme vunnet saken for godt. For første gang på 20 år er stortingsflertallet enig med befolkningen – og mot konsekvensutredning av de omstridte havområdene. Men hva gjør en én-saks-organisasjon når saken er vunnet?

Det åpenbare målet til Folkeaksjonen må være å vinne saken, og å legge ned. Før noe sånt skal skje må medlemmene riktignok føle seg sikre på at saken faktisk er vunnet. Og det å vedta at man ikke skal gjøre noe er vanskelig. Naturreservater og vernet matjord blir stadig nedbygd eller «flyttet», og vedtaket om vern blir lagt til side. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten Vesterålen og Senjas mål er likevel opprettelsen av et «varig petroleumsfritt område» (varig vern på folkemunne), som vil forby oljevirksomhet, men tillate andre naturbaserte næringer i området. Først da kan, og bør organisasjonen nedlegges, mener noen.

Ap og Sp er i dag mot oljeleting i området, men samtidig mot varig vern. Dersom Folkeaksjonen arbeider målrettet med å snu partiene, kan varig vern være i sikte. Da er det viktig at organisasjonen ikke mister fokus, mener noen. Andre har en annen oppfatning. Gaute Eiterjord, som leder Folkeaksjonens langvarige støttespiller Natur og Ungdom, argumenterte for at tiden var inne for et bredere fokus.

Ifølge Eiterjord er tiden inne for å vise solidaritet med andre lokalsamfunn som trues av oljenæringen, samt å anerkjenne trusselen fra oljenæringen i nærheten av LoVeSe.

Byråkratenes – ikke naturens grenser

Eksempelvis søkte nylig oljeselskapet DEA om tillatelse til å borre vest for Myken i Nordland, helt på kanten til Lofoten. En storulykke her vil føre til oljesøl i Lofoten, Senja og Troms, viser en oljedriftssimulering utført av Meteorologisk institutt. Skreien som gyter i Lofoten svømmer til Barentshavet for å vokse opp. Seismikk, kjemiske utslipp og den overhengende faren for en storulykkeulykke truer lofottorsken. I realiteten er ikke naturen delt opp slik Olje- og energidepartementet en gang bestemte. I virkeligheten henger naturen sammen – og det som skjer rundt Lofoten, påvirker selvsagt Lofoten.

I tillegg er oljefeltene i Barentshavet noen av Norges største bidrag til klimaendringene. Ifølge Miljødirektoratet er klimaendringene den største trusselen mot fiskebestanden i Norge. Til nå er det riktignok de arktiske artene som er hardest rammet, og den atlantiske torsken er egentlig i god stand. Men endringer i økosystemet vil på lengre sikt bli et problem også for denne bestanden.

Solidaritet med Australia – men ikke iskanten?

Folkeaksjonen har det siste året engasjert seg mot oljeboring utenfor Australbukta – hvor argumentene om naturverdier, bærekraftig fiskeri, lokal motstand og klimapåvirkning har fått mange til å se likheten mellom LoVeSe og Australbukta. I den saken var det naturlig for Folkeaksjonen å vise solidaritet med sine kolleger i Sør, som kjempet en lignende kamp mot det samme selskapet: Equinor. Er det innafor å kjempe for den australske hvithaien, men ikke den arktiske selen?

Flere frykter at saken delegitimeres dersom Folkeaksjonen utvider sitt arbeidsområde. Andre påpeker at oljevirksomheten som pågår andre steder truer torsken og naturen i LoVeSe, og at kampen mot generell oljevirksomhet er et bidrag i kampen mot olje i LoVeSe. Det som er sikkert er at dette er nybrottsarbeid for miljøbevegelsen – hvor seierne dessverre kommer med litt for store mellomrom.

Er det innafor å kjempe for den australske hvithaien, men ikke den arktiske selen?

Men Folkeaksjonen er ikke bare en miljøorganisasjon med et ekstra snevert fokus. Det er en organisasjon for lokalbefolkning, fiskere, turist- og reiselivsansatte, og miljøengasjerte. Dette landsmøtet endte med et kompromiss. Folkeaksjonen mener grensen for petroleumsvirksomhet går der den fortrenger grunnlaget for næringsvirksomhet, eller truer matforsyning og økosystemer – uansett om det er i LoVeSe eller andre steder. Men forslaget om at organisasjonene skal arbeide mot oljeboring andre steder, ble strøket.

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja har hatt utrolig gjennomslag. LoVeSe er i dag det eneste området som Norges mektigste næring ikke har fått tak på – og befolkningen både lokalt, nasjonalt og på Stortinget har blitt overbevist om at fisk og natur er bedre enn større statsbudsjett og kulturhus. Godt er det at grasrota forvalter sin egen organisasjon med bærekraft i tankene.