Et annet Norge anno 2050?

Prinsippet bak gjerdet var klart. Det skulle reises fra Halden til nord for polarsirkelen.

For venstresiden ble debatten om gjerdets høyde avklarende. Sirevåg-Kijewski-rapporten (fra universitetene i Oslo og Stockholm) viste at Rattus norvegicus ikke kunne hoppe mer enn én meter. Det tynne, glatte gjerdet som den konservative regjeringen hadde foreslått, var derimot på 2,20 meter og hindret mennesker å klatre over.

- Er ikke dette en fantastisk hjelp i den vanvittige kampen deres mot innvandring? tordnet langsomt den skjeggete og stammende arbeiderpartimannen Strøm under lysekronene i stortingssalen. Han var medlem av helsekomiteen.

Flere biskoper i den lutherske kirken hadde oppfordret til en mer barmhjertig asylpolitikk. "Det rike Norge burde ikke bli en selvtilfreds festning som er likegyldig mot verdens ulykker".

- Nå ber jeg om ro og verdighet, svarte Brøske mens en del av publikum på galleriet buet (til og med de fire stumme stortingsrepresentantene slo hendene i bordet, noe som vanligvis var forbudt). Mine damer og herrer, tenk på våre døde. Nordmenn forventer noe bedre fra opposisjonen. Tillegg oss ikke hensikter vi ikke har. Selvsagt vil det hver tredje kilometer være porter for varer og mennesker.

(…)

Resten er vel kjent og skal bare nevnes kort her. 9. april var valgdeltakelsen høy og Frp fikk 53,26 % av stemmene. En fjær som hadde vært spent lenge var blitt sluppet fri. Til tross for oppfordringene fra venstresiden og sentrum hadde ikke demokratiets reservetropper, denne stille minoriteten som man forventet et avgjørende rykk fra, brydd seg noe mer enn tidligere i møtet med trusselen. Ikke en gang Tønseth, den tidligere statsministeren, hadde skrevet under på oppfordringene om en bred politisk front, men foretrakk å holde seg i bakgrunnen som kommentator.