Dyrevern med jording

Å avstå fra næringsrik og god mat fra dyr med begrunnelse i livssyn er et respektabelt valg. Dog kan man undre seg over logikken bak et vegansk/vegetariansk kosthold. Mennesket kan aldri bli uavhengig av næringskjeden. Når det gjelder dyras velferd, klimautfordringen og helse er det snakk om hvordan vi forvalter ressursene.

Av jord er du kommet
Livet på jorda kommer stort sett fra en celle, et frø eller et embryo og deles, spirer, klekkes eller fødes. Etterhvert fortærer vi hverandre. En evig rundgang i næringskjeden gjør at alle egentlig er avhengig av alle for å beholde den økologiske balansen. Mikrolivet i jorda, sopper og småkryp i stort mangfold er avhengig av dødt og råtnende plante- og dyremateriale sammen med sukker fra fotosyntesen for å kunne nyttiggjøre seg mineraler fra grunnen. Gras er avhengig av beiting for å bli stimulert til gjenvekst, derigjennom utnytte solenergi og allsidig næring fra jorda. Planter, sopper og trær utveksler jordas næringsstoffer for å trives. Mennesker og dyr høster av planter og hverandre før vi selv blir fruktbar jord. Brutalt, men sant. Slik har det vært en slags balanse helt til den moderne tid, altså grovt sett fram til den industrielle revolusjon. Inntil denne tid var det mange flere beitende dyr og arter enn vi har i dag. Klimaproblematikken var ukjent, karbonbalansen var på nivå med referansepunktet til FNs klimapanel, «førindustriell».

Respekten for livet
Hugging av gamle eiketrær, utrydding av villreinstammen i Nordfjella og abortspørsmålet forårsaker stort engasjement. Vi kan alltid diskutere hvor grensen går, er ei døgnflue mer verdt enn ei 1000 år gammel eik? Hvem av de to har mest sjel eller intelligens? Enkelte naturfolk har vært kjent for å leve i pakt med naturen, høste det de trengte, men ikke mer. Den menneskelige hjerne, utviklet ved å spise kjøtt, gir oss muligheten til å utvise empati, forvalte våre ressurser klokt og til glede for neste generasjon. Muligheten er også at grådigheten eller egoismen tar overhånd, eller at vi forvalter dårlig fordi vi mangler oversikt over konsekvensene. På store deler av verdens landoverflate er der hverken økonomi eller økologi til å leve av rent vegetarisk/vegansk kosthold. Eneste trøsten er da at yak-oksen er vegetarianer.

Silotenkning
Industrialiseringen av samfunnet medførte en endring i vår forvaltning som for alvor bidro til å forrykke økobalansen i verden. Vi ble i stand til å lette hverdagen for fysisk slit. Spesialiseringen og profesjonalisering innen de fleste fagområder ble vanlig. Kunnskapen ble samlet i «siloer» og etter hvert mistet man forståelsen av hva som foregikk i nabosiloen. Klasseforskjeller utviklet seg på lignende måte, man konsentrerte seg om sitt eget og hadde liten forståelse for helheten i samfunnet. Noen steder ble det revolusjon av slikt. Storbyer vokste fram og med det nye kulturbegreper. Ja, bare ordet «kultur» gikk over fra å ha noe med å dyrke jord til det å bety noe om omgangsform, åndsliv, dannelse eller levemåte. Vi opplever i dag at det er stor forskjell på urbane og rurale «kultursiloer», både faglig, sosialt og kulturelt. Herunder også vårt syn på dyrehold.

Industrielt landbruk, utviklet siste århundre, er kjennetegnet av store effektivitetskrav. Færre mennesker, mer teknologi og spesialisering har ført til mindre interesse for kunnskap om biologi. Resultatet ble monokulturer, lite mangfold og mindre liv i jorda. Lønnsomhetsspiralen presser systemet og respekten for livet, biologien og helheten er redusert. En kultur har oppstått der såkalte skadegjørere skal utryddes om det er ugras, snyltere eller ulv. Uten at helhetsbildet vurderes. Resonnementet bak denne tankegangen, eller mangel på sådan, blir ofte kalt reduksjonistisk, i motsetning til helhetlig eller holistisk. Analyser viser at næringsverdien i mat fra industrielt landbruk er vesentlig redusert siste sekel. Derav framveksten av helsekostindustrien, kan det kalles en subkultur?

Vi trenger dyr
Vegetar/veganbølgen som den senere tid skyller over den vestlige verden kan sees som en reaksjon på industrielt landbruk. Dyrevelferd, klima og helse tas til inntekt for å kutte ut animalske produkter i kosthold og bekledning. Uten at helhetsbildet vurderes. En unaturlig holdning har utviklet seg til dyrehold i sin alminnelighet. I tillegg har vi fått en kultur for menneskeliggjøring av dyr. Kanskje en impuls fra ufarlige tegneserier eller det moderne samfunns behov for å gjøre dyr til familiemedlemmer. Dyrs naturlige adferd tilfredsstilles neppe hverken i trange leiligheter eller i moderne fjøs med alskens teknologi.

Vi mennesker har behov for dyr. De kan være våre beste venner. Globalt er vi avhengig av dem for mat og klær. De er i vår varetekt og vi har ansvar for å behandle dem med respekt. Mennesket har tatt kontroll over kloden, foreløpig. Poenget er at vi har forvaltet vår klode med et reduksjonistisk tankesett. Resultatet er redusert biologisk mangfold, forørkning, migrasjon, krig, fattigdom, sult- og fedmeproblematikk, samt klimaproblemer.

Helhetlig forvaltning er den eneste veien ut av uføret. Målretta beiting innebærer en planlagt arealbruk for å unngå overbeiting og oppnå best klima- og miljøeffekt. Kun beitende dyr kan stimulere fotosyntesen i stor skala og ved målretta beiting binde karbon i jorda. Ville beitedyrs behov for fôr og livsutfoldelse både i innmark og utmark er med i planen. Nedlasting av karbon fra atmosfæren vil redusere klodens oppvarming. Jordlivet blir mer aktivt og tar opp mer mineraler fra grunnen. Jorda blir mer fruktbar og mer motstandsdyktig mot flom og tørke. Vannhusholdningen i verden vil bli bedre med et aktivt liv i jorda. Planter og dyr blir mer næringsrike. Kjøtt fra beitende dyr, «grassfed beef», har bl.a. en fettsyrebalanse på linje med villfisk. Helhetlig forvaltning gjenskaper jordlivet - regenererer jorda. Regenerativt landbruk er godt for dyra, helsa og klima.