Den praktiske folkeaksjonen mot klimaendringer

Daglig kan vi lese om faren ved global oppvarming. Mange vil advare, men hvem skal gjøre de nødvendige endringene? Politikere leverer utredninger og holder konferanser, men til tross for gode enkelttiltak virker de maktesløse. Det er mulig de hadde mer makt før. På begynnelsen av 70-tallet gjennomførte de bilfrie søndager. I dag ville dette neppe vært mulig selv om det utvilsomt ville vært et godt klimatiltak.

De gule vestenes aksjoner i Frankrike har vist at avgiftsøkninger ikke er veien å gå. Avgifter vil alltid ramme de økonomisk svakeste, mens de rike kan øke sin forurensing uten at det er merkbart på bankkontiene. Men De gule vestenes aksjoner viste også at vanlige mennesker kan handle bare truslene blir tilstrekkelige. De fleste av oss merker ennå ikke klimaendringene tilstrekkelig sterkt, men ut fra innsikt har vi all grunn til å handle. Konstruktive handlinger kan skape ringvirkninger. Vi kan danne aksjonsgrupper som gjennomfører de tiltakene som vi ønsker at politikerne skal påtvinge oss. Aksjonsgruppene kan igjen danne en folkeaksjon som videre kan spre seg til andre land. Det må ikke bli en autoritær organisasjon med toppledere eller moraliserende holdninger. Men det trengs en organisering hvor kreative aksjonsgrupper kan utveksle ideer og impulser til hvordan vi kan leve bedre med et lavere energiforbruk. Alle kan bidra til at Den praktiske folkeaksjonen mot klimaendringer blir en realitet.

Vi trenger grupper som kan støtte hverandre i å handle og feriere lokalt, spise mindre kjøtt, bruke mindre fossilt drivstoff osv. Aksjonsgruppene kan også forholde seg aktive til næringslivet og inngå avtaler med produsenter som prioriterer en klima- og miljøvennlig produksjon. De skal selvsagt også støtte politikere som prioriterer bedre kollektivtrafikk, stopp i oljeutvinningen, miljøvennlig utbygging av alternative energikilder osv. Aksjonsgruppene skal ikke være en erstatning for, men et supplement til politisk arbeid. Erfaring viser at politisk makt er begrenset hvis den ikke har stor oppslutning.

Vi vet egentlig hva vi må gjøre, men hvorfor gjør vi det likevel ikke? Stian Kilde Aarebrot drøftet i sin Pan-artikkel hvor krevende det er å endre vaner. Men det blir lettere hvis vi innser at meninger alene ikke fører til endring. Å endre livsmønster innebærer en indre kamp mot primitive drifter. I aksjonsgrupper kan vi støtte og stimulere hverandre med gode eksempler. Spesielt når en har barn er det viktig å være mange som står sammen og vurdere hva som er riktig når «alle de andre» får de flotteste adventsgaver, har det nyeste av alt og er ofte på eksotiske utenlandsturer. Flere foreldre sammen kan også lettere å ta opp slike temaer på foreldremøter. Aksjonsgrupper kan også bygge opp gode tiltak i lokalmiljøet slik de blant annet har gjort på Landås i Bergen. Arbeidet i små og større aksjonsgrupper kan utløse sosial energi hvis det skjer i kjærlighet til jorda og menneskeheten, en sosial energi som kan erstatte mye av den fossile.

Det er også viktig å spørre om hvor vi ellers kan hente kraft og impulser til den indre og ytre kampen. David Flemings Pan-tekst argumenterte for at religion kan være viktig for å skape de nødvendige endringene. Noen finner allerede den nødvendige styrken i de etablerte religionene. For andre virker dette fremmed. Vi lever i en verden som er gjennomsyret av ideen om at det materielle er det eneste virkelige, og mange er usikre på hvordan de skal forholde seg til ikke-materielle verdier på en sunn og moderne måte. I en slik situasjon er det viktig å kunne ha en fri og undersøkende tenkning. Vi kan spørre om det finnes viktige verdier og ideer i de etablerte religionene og i åndelig virkelighetsforståelse som kan hjelpe oss med styrke og innsikt i de nødvendige endringsprosessene. Det finnes eksempler på at mennesker som har et åndelig livssyn har vært foregangsmennesker innen aktivt miljøarbeid. Her i Norge er det særlig de antroposofiske impulsene som har ført til en betydelig innsats innen jordbruk, pedagogikk, økonomi og tilbud for mennesker med spesielle behov. Men det finnes også andre eksempler. Et viktig element i aksjonsgruppene kan derfor være å undersøke hva som har gitt andre mennesker endringskraft. I beste fall vil en slik undersøkelse frigjøre mere energi og kraft til å gjennomføre de handlingene verden nå trenger.