Meninger

De gode nyhetene fra New Zealand

Det norske finansdepartementet bør lære av sine kolleger på New Zealand: De hjelper sin regjering med å sette befolkningens velvære i sentrum for budsjetter og ny politikk.

Nylig ble World Happiness Report (WHR) 2019 lansert. Årets tema er menneskelige fellesskap – fra sammenhengen mellom politikk og lykke, til hvordan digital teknologi påvirker vår livskvalitet. I toppen ligger Norge, rett under Danmark og Finland.

Lykkelandet Norge.

Samtidig plukker jeg opp trender som bryter med den skinnende bronsemedaljen: Jeg hører folk klage over at de «arbeider så mye», at de «er så slitne», at de «ikke har tid til barna», at de «ikke får sove», at de «har vondt i kroppen», og at det «er så lettvint å bare kjøpe seg en Grandis» for de har ikke tid til å lage seg sunn mat fra bunn av. Og ulikhetene øker. Til tross for dette spår regjeringens perspektivmelding at vi må jobbe mer, for å tjene mer, for å kjøpe mer. Er dette virkelig oppskriften på økt lykke, livskvalitet og velvære? Er det slik vi skal måle samfunnsutviklingen?

Båndet mellom stat og samfunn blir ofte referert til som en «sosial kontrakt». Hvor sterk en slik kontrakt er, varierer fra land til land på en skala fra fiendtlig til synergisk. Der relasjon mellom stat og samfunn er fiendtlig og det regjerer en manglende gjensidighet mellom dem, oppstår det et stort gap mellom befolkningens ønsker og behov og hva staten faktisk utfører. Det er en kilde til konflikt og gjødsel for en ulykkelig befolkning. Motsatt gir en sterk gjensidighet og harmonisk synergi mellom stat og samfunn et resultat der staten hjelper befolkningen i å oppfylle sine sterkeste behov og ønsker. En slik synergi oppstår kun der befolkningen har tillit til staten og der staten anerkjenner og lytter til befolkningen.

Et land som virkelig har forstått dette er New Zealand. Landets 38 år gamle statsminister Jacinda Ardern hevder at «høy velvære i befolkningen gir god politikk, og omvendt». I mange år har New Zealands finansdepartement arbeidet for å finne en måte å måle hvor gode liv befolkningen lever – og hvordan de ønsker å leve: et rammeverk for velvære. I dette rammeverket blir ikke vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) sett på som landets Team Ingebrigtsen: alene i tet og en klar vinner. Nei, rammeverket handler i stedet om å vurdere effekten av ny politikk på fire ulike "kapitaler": finansiell og fysisk kapital, naturkapital, sosial kapital og menneskelig kapital. Det betyr at ting som bedre levekår, barnefattigdom og kutt i klimagasser blir tatt i betraktning uavhengig av den økonomiske effekten. Og ja, du leste riktig: Finansdepartementet har utviklet dette! Departementet som skal gi regjeringen finansielle råd, anerkjenner at økonomisk vekst ene og alene ikke er med på å gjøre livet bedre for folk – eller miljøet for den saks skyld. Og ikke nok med det, de oppfordrer hele regjeringsapparatet til å bruke rammeverket som mal for konsekvensutredninger og investeringsvurderinger.

Ardern har løftet rammeverket til nye høyder. I mai publiserer New Zealand statsbudsjettet som et velværebudsjett! Ardern argumenterer for at velvære hører til i hjertet av all politikk og at det trengs bredere indikatorer for å måle et lands suksess enn kun BNP. Med dette løfter Ardern økonomien ut av det godt inngrodde tut-og-kjør sporet og evner å se lenger enn sin egen nesetipp og neste valg. Det skiftes fra et fra BNP-sentrert fokus til mennesker og miljø i sentrum, fra kortsiktig vinning til langsiktig velvære. Som eksempel framhevet regjeringen i sin Budget Policy Statement i desember 2018 endringene i planene for et stort nytt fengsel, Waikeria: I stedet for et fengsel med 2 500 innsatte, er planene lagt om til et fengsel med 500 senger som vektlegger mental helse og å hjelpe de innsatte bort fra rusavhengighet.

Med sin 8.-plass ligger New Zealand fortsatt et stykke under Norge i WHRs lykkerangering, men de jobber målbevisst for en bedre plassering i den internasjonale rangeringen som vel er den som betyr mest for flest. Både New Zealand sitt rammeverk for velvære og WHR er begge klare tegn på at noe skjer i verdenssamfunnet: vi er på vei inn i en ny verdensanskuelse der fokuset på menneskelig samhold, velvære og en natur i balanse veier tyngre på vektskåla enn kroner og øre.

Alle fortjener å ha verktøyene for høy livskvalitet, og med mindre du mener du får det bedre med lengre arbeidsdager, mer stress og dårligere klima: Ikke godta at politikken fortsetter på tut-og-kjør- sporet. Og som WHR 2019 påpeker til politikere som ønsker å bli valgt: I Europa er det dobbelt så stor sammenheng mellom endringer i befolkningens tilfredshet med livet og gjenvalg, som det er mellom økonomisk vekst og gjenvalg.