Biodiesel fra brukt frityrolje i Asia: Mange spørsmål, få svar
Malaysia er en av de største eksportørene av brukt frityrolje til Europa. Hvordan er det mulig når infrastrukturen for innsamling har åpenbare mangler?
![](https://harvestmag.imgix.net/pan/1.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=61b52a0a9da642e7b41a430037f88686 400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/1.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=e18b923b136977523865ada098de23a8 650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/1.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=a01ad2ca752db93c35cce04c07ba5008 900w, https://harvestmag.imgix.net/pan/1.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=a3e755eccc984453a84d5eb41a8ffce1 1150w, https://harvestmag.imgix.net/pan/1.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=56307e366da33114b6eb24449514ab3d 1400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/1.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=edd59772b89d447cc0b680fdf87c1147 1650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/1.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=b160802fc20e3b6562ed2744a2f89b0e 1800w)
Gateselger friterer bananer i Taman Tun Dr Ismail i Kuala Lumpur.
Foto: Tina CarmilliaI forrige sak så vi hvordan brukt frityrolje har blitt flyttet fra dyrefôr til biodiesel. Men hvordan kan vi vite at biodieselen faktisk kommer fra brukt frityrolje, og ikke inneholder jomfruelig palmeolje?
Siden 2019 har internasjonale bransjemedier rapportert mistanker om at «brukt matolje» importert fra Øst-Asia til Europa kan være palmeolje som aldri har vært brukt som matolje. Brukt matolje prises nå nemlig langt høyere enn palmeolje. Det er snakk om store penger og mektige interesser i land der journalister og miljøvernere ikke alltid er trygge. De siste månedene har Pan samarbeidet med en stor internasjonal medieaktør for å undersøke mistankene «på bakken». Reiserestriksjonene pga. Covid-19 har hindret deres arbeid, mens Pan har samarbeidet med journalisten og forskeren Tina Carmillia i Malaysia for å undersøke situasjonen nærmere. Her er hennes beretning.
Aldri hørt om Putrajaya? Det er Malaysias administrative hovedstad og ligger rett utenfor Kuala Lumpur. I denne byen med ca. 100 000 innbyggere og kanskje like mange arbeidsplasser, samles det hver måned inn rundt 20 tonn brukt frityrolje. Avfallsfirmaet Alam Flora betaler 1,10 ringgit (2,40 kroner) for hver kilo olje du bringer tilbake til et av deres innsamlingssteder.
Jeg tar en tur til ett av dem, i bydel 9. Med nesten ingen i sikte prøver jeg å ta noen bilder av den store vekta som står ved siden av en ubemannet, falleferdig disk. En ansatt stopper meg, selv om jeg har sett bilder av anlegget i media tidligere.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Bilde-Putrajaya-innsamlingssted.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=65000d35d416bbf1280b3793dcbea94c 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Bilde-Putrajaya-innsamlingssted.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=9faceb356a1cc96478f0b5b6450fc397 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Bilde-Putrajaya-innsamlingssted.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=8a594db96b6f89758345ec13f9db9450 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Bilde-Putrajaya-innsamlingssted.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=993cfac21bfa2f4d76c0a008d39b14b3 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Bilde-Putrajaya-innsamlingssted.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=c0f17de29c088139948c82b17375dd68 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Bilde-Putrajaya-innsamlingssted.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=e2a9cf2092c91e0890773c993d0432a5 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Bilde-Putrajaya-innsamlingssted.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=116fcbc8f49bff7bb349ab2f16e1120a 1800w)
Vår utsendte fikk ikke ta bilde av dette innsamlingspunktet for brukt frityrolje i Putrajaya. Derfor har vi hentet dette bildet fra en malaysisk blogg.
Faksimile: pencarimakan.comSnart kommer jeg til å innse at dette bare var den første avvisningen i en lang rekke. Ikke mange er villige til å snakke åpent om den lokale forsyningskjeden for brukt matolje.
Likevel presenterer jeg meg for den ansatte og begynner å stille noen spørsmål. Han vil ikke oppgi navn, men aksepterer å svare på noen spørsmål. Ifølge ham blir brukt matolje samlet inn fra husholdninger i Putrajaya og deretter brakt til en Recycling Innovation Facility før den sendes til “visse selskaper" for å bli omformet til biodiesel. Han kan ikke oppgi navn på noe selskap.
– Jeg jobber bare på mottaket, forklarer han.
Fra penn og papir til sensorer og apper
Ifølge bransjeorganisasjonen Malaysian Palm Oil Council er det flere bedrifter som lager biodiesel av brukt matolje. Antakelig den største av dem er FatHopes Energy, som spesialiserer seg på å samle, rense og eksportere avfallsoljer, og som oppgir å ha en 70 % andel av markedet for innsamling av brukt frityrolje i Malaysia.
Jeg får til et telefonintervju med FatHopes Energys administrerende direktør Vinesh Sinha.
– Vi er rett og slett fokusert på å sikre at så mye avfallsolje som mulig blir tatt bort fra samvittighetsløs bruk og i stedet brukt til produksjon av biodrivstoff i tråd med vårt lavkarbonmål for verden, sier han. Brukt matolje som blir brukt på nytt til menneskemat er et omfattende helseproblem mange steder i Øst-Asia.
Ikke mange er villige til å snakke åpent om den lokale forsyningskjeden for brukt matolje.
Sinha forteller at FatHopes Energy har gått sammen med et stort internasjonalt oljeselskap for å samle inn brukt matolje fra hurtigmatrestauranter som deretter blir omgjort til biodrivstoff. De har investert i en teknologiplattform med topp moderne oppsamlingstanker koblet til internett, noe som gir full sporbarhet til avfallsoljene. En sensor i tankene sender oppdateringer i sanntid om hvor mye olje hver tank inneholder, slik at innsamlerne vet akkurat når de bør komme forbi den enkelte restaurant, forklarer Sinha. Tidligere måtte innsamlerne håndtere data manuelt med penn og papir. FatHopes nye system gjør det mulig for restauranter og andre som forsyner brukt matolje, å følge med på «sine» tanker via en app.
Ett av selskapene som samarbeider med FatHopes, er Sunway Hotels & Resorts, som er del av det store malaysiske konsernet Sunway Group. For tiden er seks Sunway-hoteller involvert i Fathopes initiativ.
Jeg gjør gjentatte forsøk på å besøke et av hotellene eller i det minste få til et telefonintervju, men blir informert om at Covid-19 gjør det umulig. Gjennom flere forskjellige telefonsamtaler får jeg til slutt vite at mer enn 50 prosent av brukt frityrolje fra de seks hotellene blir samlet inn og resirkulert av FatHopes.
![](https://harvestmag.imgix.net/pan/Biodrivstoff-Taman-Tun-Dr-Ismail-Kuala-Lumpur-foto-Tina-Carmillia-avlopsrenne.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=27160f47550eb9a1a6a1e436725f8970 400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Biodrivstoff-Taman-Tun-Dr-Ismail-Kuala-Lumpur-foto-Tina-Carmillia-avlopsrenne.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=ae31234ca6f369cb44ff42f543d46b6e 650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Biodrivstoff-Taman-Tun-Dr-Ismail-Kuala-Lumpur-foto-Tina-Carmillia-avlopsrenne.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=e43ee83d6129d1f2b8fc36ec48ca38b2 900w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Biodrivstoff-Taman-Tun-Dr-Ismail-Kuala-Lumpur-foto-Tina-Carmillia-avlopsrenne.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=f84998d90f885944801ba3dac58408af 1150w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Biodrivstoff-Taman-Tun-Dr-Ismail-Kuala-Lumpur-foto-Tina-Carmillia-avlopsrenne.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=40a88b33f545b76e905e64f8a6972fb2 1400w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Biodrivstoff-Taman-Tun-Dr-Ismail-Kuala-Lumpur-foto-Tina-Carmillia-avlopsrenne.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=f572e75c0da45ffcdf166dac45cc5bb3 1650w, https://harvestmag.imgix.net/pan/Biodrivstoff-Taman-Tun-Dr-Ismail-Kuala-Lumpur-foto-Tina-Carmillia-avlopsrenne.jpeg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=dbaab92a0795dbee60be43a4a98a63f9 1800w)
Avløpsrenne i Taman Tun Dr Ismail i Kuala Lumpur.
Foto: Tina CarmilliaFrityrolje i avløpsrenna
Rett utenfor sentrum i Kuala Lumpur selger gateselgere tradisjonelle snacks – friterte bananer, fiskebiter og farsert tofu. Jeg går bort til en overfylt bod som blir drevet av en familie.
Sønnen i familien står bak en wokpanne fylt med olje, klar til å frityrsteke neste porsjon bananer. Han er en mann av få ord. På spørsmål om hva som skjer med oljen etter bruk, svarer han ikke direkte. Å kaste den i avfallsløpet kan føre til problemer med myndighetene og mange er bekymret for helseeffekten av å gjenbruke stekeoljen.
– Livet er allerede vanskelig, sier han, og Covid-19-pandemien gjør det ikke enklere.
Det er ganske åpenbart at frityroljen deres ikke samles inn av verken FatHopes eller på et innsamlingssted som det vi besøkte i Putrajaya. Hvorfor prøver de ikke å tjene inn pengene det ville gi?
Jeg prøver å forstå familiens økonomi bedre. Han sier de tjener «noen hundre ringgit i uka», og bruker minst 10 kilo matolje hver ukedag til de to store frityrpannene som steker hele ettermiddagen. Hadde de levert det til Alam Flora hadde de som nevnt fått 1,10 ringgit per kilo, altså minst 55 ringgit i uka (drøyt 120 kroner).
Til sammenlikning starter utsalgsprisen på fersk matolje på 2,50 ringgit for én kilo i plastpakke. De ville altså få igjen nesten halvparten av hva den ferske matoljen koster.
– Vet du at du kan få en ringgit per kilo frityrolje? spør jeg og forteller ham at nærmeste innsamlingssenter er omtrent 12 km unna. Han stopper for å tenke over det.
– Kanskje, hvorfor ikke? sier han.
Jeg sier farvel og mens jeg går bort med mine nyfriterte bananer, tar jeg en titt på avløpsrenna. Den er tett av søppel og olje.
En siste gang prøver jeg å få en kommentar fra myndighetene. Igjen blir jeg avvist.
I juli 2020, siste måned det finnes tall for, eksporterte Malaysia netto 56 000 tonn brukt frityrolje, ifølge Argus Media. Om man antar det samles like mye inn per innbygger i resten av landet som i Putrajaya, blir det hver måned samlet inn ca. 6400 tonn. Hvor kom de resterende nesten 90 % fra? Kanskje er forklaringen at det er færre gateselgere og færre matprodusenter her enn ellers i landet. Kanskje er det noe annet.
Det finnes uten tvil et potensial for biodrivstoff fra brukt frityrolje i Malaysia med bedre avløp som viktigste bieffekt, men potensialet for bedre oversikt og større åpenhet er minst like stort.
I neste sak vil vi se hvordan en kriminell nederlender utnyttet svakhetene i sertifiseringssystemet for å importere falsk brukt matolje til Europa.