Å vekke folket og flytte debatten

Forrige uke fikk Inger Østenstad fra XR gjentatte formaninger under Klimanettverkets debattmøte om sivil ulydighet i klimakampen: man måtte unngå å skape stor uro, det var viktig å unngå vold, det var lite produktivt om man bare aksjonerte på impuls, det var risiko for at dette bare ble et blaff — og om man absolutt måtte ty til sivil ulydighet var det klart å foretrekke at den fikk preg av glede og moro.

Enda en gang ble det bevist at selv blant dem som vet mest om farene ved menneskeskapt global oppvarming er man langt fra å akseptere at det haster og at ekstreme tiltak kreves i klimakampen. Dette er ikke noe XR påstår, det står i 1,5C-rapporten til IPCC. Det er også noe William Nordhaus, den ene av årets Nobelprisvinnere i økonomi, klart har uttrykt gjennom sitt arbeid. Han sier at med dagens vekstmål for verdens land er det ugjennomførlig ("infeasible") å holde global oppvarming under 2C. Gjennom en globalt koordinert og ekstrem samhandling, som overgår alt man hittil har evnet, mener Nordhaus at man muligens kan klare å holde temperaturøkningen under 2,5C.

Hva verre er: 1,5C-planen til IPCC forutsetter at verdensøkonomien vil kjøre forbi denne temperaturen. En storinnsats i andre halvdel av dette århundret skal deretter klare å redusere CO2-nivået i atmosfæren slik at global snittemperatur begynner å falle igjen. Det skal skje når vi har enda verre stormer og værforskyvninger enn hva vi alt opplever. Vi har nemlig pratet vekk muligheten vi hadde på 1990-tallet for å holde oppvarmingen på et nivå som ikke setter livsbetingelsene på jorden i fare og vi kommer til å skyte forbi togradersmålet.

I 2015 skrev jeg i Harvest: "Mange har nemlig latt seg innbille at togradersmålet er en slags airbag for det moderne samfunnet, mens det jager etter fortsatt økonomisk vekst. Politikere og næringslivsledere tenker kanskje at "Det har tatt over hundre år å øke temperaturen med litt under én grad, vi har sikkert nok tid til å få bukt med problemet, men først må vi vokse litt til".

Extinction Rebellion – Opprør mot utryddelsen – er en bevegelse som mener at det har vært nok snakk; at politikere er handlingslammet av krav om økonomisk vekst; og at etablerte miljøorganisasjoner har latt seg forlede til å være med på utsettende tåkeprat. XR vil ha handling, men de maner ikke til vold i gatene. XR vil ha symboltunge aksjoner som skal tvinge politikere og beslutningstakere til mer effektiv og transparent klimainnsats.

Jeg mistenker at Østenstads formanere på Klimanettverkets møte ikke hadde brukt tid på XRs vedtekter eller de mange dokumentene som er utgitt om hva bevegelsen ønsker å oppnå. Materialet er greit tilgjengelig for enhver. Rising Up, som XR utgår fra, har gjort et formidabelt arbeid når det gjelder å kartlegge hva som må til, i egen organisasjon og gjennom foregangspersonenes tidligere engasjementer. At man hurtig fikk gjennomslag i Storbritannia sist oktober skyldes den troverdighet og legitimitet som grunnleggerne representerer. Det solide arbeidet er også årsaken til at kjente klimaaktivister som Bill McKibben, Naomi Klein og George Monbiot har gitt sin støtte til XR.

XR er ikke ute etter å legge skyld på noen – bevegelsen er ute etter løsninger og effektiv endring. Hadde de øvrige paneldeltakerne på Kulturhuset fått med seg punktene i XRs vedtekter jeg gjengir under kunne man brukt tiden til å diskutere hva slags sivil ulydighet som må til for å oppnå de nødvendige endringene, eventuelt kunne man diskutert hvor gjennomførbare XRs mål er. Pekefingrene kunne vært senket.

8. Vi klandrer ingen - Vi lever alle i et defekt system hvor individet ikke kan klandres.

9. Vi praktiserer ikkevold - ikkevold er den mest effektive måten å skape endring på.

Da ville Bjørn Stærk sluppet å formane her i Pan om at man må unngå heksejakt, i analysen han leverte om diskusjonen. En analyse der han også gjentar at han håper at den sivile ulydigheten XR gjennomfører får preg av glede og moro og at man unngår vold. Analysen illustreres med en heksebrenning og i teksten finner vi en advarsel om at idealisme kan være farlig og at kristendommen førte til at «Noen ga mat til de sultne. Andre ble inkvisitorer og heksejegere.» Men hvor i XRs aksjoner, vedtekter eller skrifter finner man bevis for sinnet som Stærk advarer mot i analysens innledning? Og som han mener vil kunne føre til fanatisme og vold? At en publikummer spør om når det er legitimt å storme Stortinget, dersom politikerne ikke gjør en klimainnsats, skal vel ikke XR lastes for?