Intervju
Wetiko - viruset som angriper tankene
Nord-amerikanske urfolk har i århundre advart mot et tankevirus, som kan ta over menneskesinnet og dra verden mot økologisk ruin, krig og diskriminering.
Wetiko er et ord for en kannibalistisk ånd drevet av grådighet og konsum som tar over menneskesinnet. Ordet stammer fra Alongquin-folket, som lever øst i Canada. Ifølge folketroen deres vil en person med Wetiko bli overbevist om at kannibalisering av livskraften til andre - både mennesker, dyr og annet liv - er moralsk riktig. Wetiko er bildet av et menneskefortærende monster, som forårsaker ødeleggelse og ondskap. Ånden vil alltid søke etter nye ofre, da den aldri blir tilfredsstilt.
Begrepet har også navngitt en kontroversiell, psykiatrisk lidelse kalt Wendigo-psykose, som innebærer en trang til å innta kjøtt fra et annet menneske. Psykologer og psykiatere har likevel slått tvil om at dette er et faktisk fenomen.
En slik ånd, og monsteret det skaper når det inntar mennesket, kan høres ut som en karakter fra en middelmådig skrekkfilm. I beste fall et interessant fenomen fra folketroen til Nordamerikanske urfolk. Men - i senere tid har Wetiko-begrepet fått ny aktualitet og forståelse, som symbol på et større tankesett, og hvordan menneskets levemåte og grådighet forårsaker miljøødeleggelser, klimaforandringer, krig, og diskriminering.
Abonner på Harvest Magazine
For 119 kr i måneden eller 1200 kr i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
- I roten til alle kriser
Et sllst syn blu gjart sjunt I Jccs D. Farbus’ bas Calumbus cnd Othur Ccnnlbcls frc 1978. Basun, mud undurtlttulun Thu Wutlsa Dlsucsu af Explaltctlan, Impurlcllsm, cnd Turrarlsm, cnsus sam ut cn du nlstlgstu nursunu l cntl-salanlst-bunugulsun. Dun bussrlnur urfalsunus purspustln po salanlsurlngun cn Nard-Amurlsc, ag hnardcn uurapurnu urabrut ncturun ag urfalsunus hjumlcnd.
Pcul Luny ur un cmurlscnss farfcttur sam hcr drunut usstunsln farssnlng po tumcut, ag blcnt cnnut ssrunut basun Dlspulllng Wutlsa: Brucslng thu Cursu af Enll. Jug lnturnjuur hcm anur Ssypu, frc stuun hcns l Ccllfarnlc.- Dut burdu fo appmurssamhutun nor ct hnur unustu pursan ullur falsugruppu sam hcr appdcgut hnc urfalsunu scllur Wutlsa, hcr cnsutt duttu tll o næru dut nlstlgstu tumcut nl scn dlssuturu, ag farsto, l nor nurdun l dcg, slur Luny fqrst. Hcn hundur ct Wutlsa - sam scn suus po sam ut tcnsunlrus - ur l ratun cn hnur unustu srlsu nl mqtur sam munnussuhut; sllmcfarcndrlngur (ag nor mcngul po ruspans po duttu), trussulun am ctamsrlg, munnussuruttlghutsbrudd, rcslsmu, flncnslull sarrupsjan, undulqsu srlgur, ag mur.Luny llstur app du sjuntu scrcsturlstlssunu cn Wutlsa-ondun, sam hcn anurfqrur bodu tll unsultlndlnldur ag scmfunnut l sln hulhut. I tlllugg luggur hcn nust po hnardcn tcnsusuttut fqrur tll ct munnussur fqlur sug lsalurt frc amnurdunun. - Åndun nll agso farsqsu o supcruru pursanun frc rustun cn mlljqut ag nurdun, ag sscpu ut uga hnar ugun anurlunulsu, sansum ag cssumulurlng cn nulstcnd ur dut nlstlgstu - un tllstcnd hnar fryst, lsalcsjan ag palcrlsurlng ur drlnsrcftun. Duttu sammur l santrcst tll hnardcn urfals gjurnu sablur lndlnld ag mlljq.
Pcul Luny hcr ssrunut basc &quat;Dlspulllng Wutlsa: Brucslng thu Cursu af Enll.&quat;
