Vinterens skygge

Tidligere var snaufjellet den enerådende naturtypen når du kom over 1100 meters høyde i Sør-Norge.
Vinden og lyset pisket over flate vidder, der bare noen vierkjerr og dvergbjørker hersket.
Nå er ikke snaufjellet alltid snaufjell lenger.
Grantrærne krabber på sine knær oppover bakkene og innover viddene, godt støttet og hjulpet av prompende kuer, lange bilkøer og weekendturer til New York.
Det lave vinterlyset er imidlertid det samme som før, der soløyet sleper seg langs bakken gjennom hele den korte vinterdagen og knapt løfter blikket over horisonten.
Men nå står det trær i veien for lyset der det før var ingenting.
Som i den sveipende lyskasteren over en teaterscene projiseres grantrærne mot det hvite lerretet.