Villsnø

Senere i vinter vil tamsnøen ligge tett og fin i skisporene rundt Holmenkollen. Ikke noe er overlatt til tilfeldighetene eller naturen når det kjempes om World Cup-seire.
Tamsnø. Ikke hørt ordet sier du? Hva med motsatsen, villsnø, hørt det?
Villsnø er snøen som kommer dalende fra himmelen, den vi håper vi kan lage skispor i hver vinter. Den er ikke så farlig som den høres ut som.
Hvordan i all verden har villsnø og tamsnø kommet inn i vokabularet vårt? Jeg hørte ordene for første gang i desember 2010, under et møte med komiteen for Ski-VM i Oslo. De var redd det ikke kom nok snø. Derfor måtte trailerlass med trailerlass kjøres opp i Holmenkollen. Forresten, det måtte de ha gjort uansett. Snøen som daler ned har ikke den rette konsistensen, den er visst for løs. Det internasjonale skiforbundet (FIS) har strenge krav til kvaliteten på skiløypene. For å tilfredsstille kravene må det lages store mengder kunstsnø, eller tamsnø om du vil.
Klimaforskerne forteller oss at det blir mindre villsnø i framtida, skisporten blir avhengig av kunstsnø. Kunstsnøen kommer snikende inn i språket og om noen år er det den som blir snø. Mens snøen jeg er vokst opp med, den blir vill.

Det er ikke bare i skisportens verden det naturlige blir helt vilt. Vi må stadig finne nye ord for å forklare de helt naturlige ting. Som i fiskeriene. Ja, kanskje var det der det startet. Etter at oppdrettsnæringa kom, fikk vi villaksen. Eller altså, den kom ikke, den hadde egentlig vært der hele tiden, kjent som laks. Når oppdrettslaksen, eller pelletslaksen, som jeg liker å kalle den, begynte å rømme fra merdene, måtte vi skille laksene fra hverandre. Vi måtte slutte å snakke om laks. Det ble villaks og oppdrettslaks. Og når oppdrettet av andre fiskeslag kom innførte vi begrepet villfisk. Villfisken er den som svømmer utenfor merdene i fjordene og havet vårt.

Språk er makt. Etter mange år med utstrakt bruk av kunstgjødsel i landbruket fikk vi en gjeng som ville lage mat av naturens egne råvarer. Vi fikk økologisk landbruk. Som egentlig er det landbruket vi har drevet lengst på denne kloden. Men, da het det bare landbruk. Nå har vi landbruk og økologisk landbruk.
Vi har villrein og villsau, villbringebær og villmark. I I kraftutbyggingskretser går visstnok elver uten kraftverk under tilnavnet vill-TWh. En dag leste jeg i Adresseavisen om villfuglmat. Neppe noe du skal gi kanarifuglen din.
Språk er makt. Over tid påvirkes vi. Det ville er noe fjernt, noe halvveis farlig. Noe av det skjønner vi at må beskyttes, og kanskje kan det beskyttes ved at vi bruker vår fantastiske teknologi til å produsere en teknisk avart, en kopi. Som pelletslaksen. Men, det står ikke stemplet verken ”Norsk pelletslaks” eller ”Norsk oppdrettslaks” på pakkene vi sender rundt om i hele verden. Oppdrett er tatt bort, bare laksen er igjen. Om noen år glemmer vi kanskje hele oppdrettsanlegget, og pelletslaksen overtar for villaksen og blir laks her også, ikke bare i Japan.

Jeg ser det for meg. Om noen år vil kanskje mine barnebarn spørre meg: Var det ikke farlig å gå ut om vinteren bestefar, ut i den ville snøen? Den var vel ikke helt tam?
Barnebarna mine vil slippe å gå ute i kulda på ski også. De kan gå inne i en av skistadionene som planlegges. På Lørenskog utenfor Oslo og ved Dyreparken utenfor Kristiansand skal det bygges innendørs skianlegg. For å være sikre på at vi får gått på ski. Anleggene vil kreve enorme mengder energi for å holde snøen kald gjennom hele året.
For et par år siden var skiføret så dårlig i Oslo at Skiforeningen busset medlemmene sine til Sjusjøen slik at de kunne få gått på ski noen timer før bussene kjørte tilbake til Oslo. I år har Sjusjøen hatt skiføre siden september. Det ble reklamert med at du kunne plukke blåbær fra skiløypa. Fantastisk.
Til slutt, skriv inn villsnø og sørg for at maskina leser korrektur på det du har skrevet. Maskina mi lot villsnøen legge seg fritt. Tamsnøen derimot, den fikk røde streker under seg.

Publisert første gang i november 2015.