Ti dager for klimaet

Dette er saken:
- Elever ved Slottsfjellet videregående Steinerskole arrangerte nylig prosjektet «10 grønne dager for miljøet».
- Mål: Å sette seg dypere inn i problematikken rundt verdenshandel og globalisering.
- Natur og Ungdom, FN-sambandet, Changemaker og senere Amnesty er med på prosjektet og skal holde gjesteforedrag for elevene.
- Elevene holdt stands i byen, arrangerte byttedag, økologisk kafé og strandrydding.

Bakgrunn:
Nylig utfordret ungdommer ved Slottsfjellet Videregående Steinerskole i Vestfold lærerne til å sette i gang et engasjerende og aktuelt opplegg i samfunnsfag. Motivet var krystallklart: De ville gjøre noe. De ville bli engasjerte, lære og oppleve at undervisninga hadde mening. Hvorfor? Ylva Matre (16) har et av flere svar:

Vi unge må jo bli opplyste om problemene med miljøet og hva man kan gjøre for å redde verden. Det er tross alt vi unge som må tørke opp sølet de voksne menneskene som ikke tror på klimaforandringer lager. Det er et av de viktigste målene vi mennesker har; å ikke forårsake mer forurensing.

Emanuel Klyve (16) følger opp med å vise til FNs krav til en bærekraftig klode:

For at bærekraftig utvikling skal lykkes må alle samarbeide. I tillegg til at landene må gjøre store grep for å slippe ut mindre karbondioksid, må også næringslivet og sivilsamfunnet samarbeide for at bærekraftsmålene skal fungere som en felles og prioritert global innsats.

Og så begynner prosjektet:
Å finne nerven til miljøengasjement hos en gruppe ungdommer kan sammenlignes med en ekspedisjon: Du trenger et mål, kunnskap, trente folk, engasjement og utstyr. Deretter trenger du en skole med krefter og stå på-vilje. Som lærer vant jeg i lotto med utfordringen fra ungdommene våre. De ville noe. Det ville jammen lærerkollegiet også. I løpet av kort tid ga attpåtil ledelsen klarsignal til to ukers prosjektarbeid. Både jeg og elevene fikk tid til å skape et samfunnsfagprosjekt. Bestillingen var grei: Tema skulle fenge, treffe og engasjere. Selve prosjektet skulle løses både teoretisk, praktisk og kunstnerisk. I tillegg skulle det berøre ungdommene og gi de nye innsikter om samfunnet. Hva burde temaet være? Etter årets skolevalg, samt FN-sambandets skolekonferanse om FNs bærekraftsmål, var jeg ikke i tvil. Jeg foreslå at vi alle skulle gjøre en innsats for miljøet. Jeg tok en runde i klassene med hva som engasjerte elevene i hverdagen. Svaret var entydig: Klima og miljø.

Noe jeg ikke visste før vi startet med dette prosjektet, var at det trengs utrolig mye vann for at en genser skal bli produsert. En annen ting var at dersom alle i Norge hadde hatt en kjøttfri dag i uka, ville det tilsvart at 170000 biler ble tatt av veiene.
Henriette (17)

Glød er en forutsetning for å skape glede, ifølge filosof Arne Næss. Glede oppstår når vi lever i takt med våre verdier, og gjør noe vi liker og finner meningsfullt. At vi fikk jobbe med noe alle ønsket, skapte etterlengtet engasjement og glede. At vi fikk rikelig med tid, skapte forhåpninger om å realisere ideer. Sammen jobba vi frem aktiviteter, konkurranser og innhold som kunne gi inspirasjon og energi. Målet var at prosjektet skulle gi et faglig løft og øke læringslysten. Eierskapet måtte springe ut fra ungdommene. Jeg kunne sammen med andre lærere fasilitere og organisere baller som ble kastet opp i lufta. Vi gikk i gang med forberedelsene til det vi kalte Ti dager for klimaet.

Det viktigste vi lærte var at det er fortsatt fullt mulig å nå togradersmålet. Det krever at alle land kutter klimagassutslippene sine med en gang. Vi har allerede brukt opp 2/3 av karbonbudsjettet!
Maria (16)

Vi bestemte oss først for å lære mer om klima og miljø gjennom å se dokumentarserien Live redder verden, litt. Parallelt jobbet alle elevene med én gruppeoppgave og én selvvalgt, individuell oppgave. Noen grupper skrev om lakseoppdrett, en om olje, noen om elbiler, to stykker intervjuet en gruppe butikksjefer lokalt om tanker de har om matsvinn, et par satte seg inn i tilbudet til det lokale busselskapet. Dette arbeidet var forberedelser til de kommende ti dagene med miljøarbeid. I løpet av noen uker var programmet for de ti dagene spikra. Stands i sentrum, strandrydding, byttedag, økologisk cafe og gjesteforedrag med Changemaker, FN-Sambandet og Natur og Ungdom er noe av det som skal skje. Diskusjonsgrupper, foredrag, dybdelæring og formidling skal kulminere i en søppelutstilling siste prosjektdag.

Det som synliggjøres i denne undersøkelsen, er at mange butikker og bedrifter har begynt å sette fokus på miljøet.
Hannah (17) og Sunniva (17)

Det er en smule overivrig å si at det var hallelujastemning, men gleden og gløden var utvilsomt tilstede. Programmet besto av dager med lik form og rytme, eksempelvis:
Mandag, klokka 0830 til 1230
Mål: Innsikt i et utvalg av FNs bærekraftsmål
Mat: Suppe og rundstykker
Aktiviteter: Intro om prosjektukene, arbeidsstasjoner, starte gruppearbeid (stand ute i byen) Mer info: https://tv.nrk.no/serie/live-r...
Husk: Bruk sykkel, tog eller buss. Samle opp søppel til utstilling. Ta med grønn matpakke i morra.

Vi brettet opp ermene og satte i gang med å diskutere utfordringene bak de ti dagene. Ida Eskedal Jensen (16) konstaterer:

I våre dager har vi en rekke miljøproblemer som truer planeten hele tiden og som har kommet ut av kontroll. Vi unge skal leve lenge i denne verdenen, og generasjoner som kommer etter oss skal være her enda lenger, noe som betyr at hvis vi ikke vil leve i en forverret versjon av det kaoset som eksisterer i dag (polene smelter, ekstremvær ødelegger byer og mange liv går tapt), er det opp til oss å gjøre noe.

Hun påpeker at det er viktig å begynne i det små og at miljøvennlige liv ikke trenger å være et slit:

Det finnes mange enkle grep som kan hjelpe miljøet, og mange enkle løsninger som passer for enhver. Brukthandel er både bra for miljøetisk handel og lommeboka. Hjemme hos oss selv kan vi ta kortere dusjer færre ganger i løpet av uka. Vi bør slå av lyset når vi forlater et rom, da sparer vi både miljøet og strømregninga, fortsetter hun og oppfordrer flere til å redusere kjøttinntaket i løpet av uka:
Dette er bare noen få av mange ting du kan gjøre for en mer miljøvennlig hverdag, Det faktum at dette kan være gøy og bli den mest naturlige ting i verden kan være motivasjonen som trengs.

Etter disse ti dagene er det vanskelig å si noe om hvordan klima og miljø kommer til å bli bedre, spesielt siden vi så på hvor mye søppel vi kaster og hvor mye ting vi kjøper. Det virker nesten umulig, det nærmer seg jul, en av de største høytidene der nordmenn skal ut å kjøpe gaver og mer ting! Det er ikke enkelt å si at vi skal ikke kjøpe noe mer mens det kommer nye produkter.
Nathalie (16)

Aksjonisme er en metode der målet er å vekke oppsikt ved å utføre en symbolsk handling. Aksjonene vi valgte å utføre skal i tillegg trene opp forståelse og erfaring med mulighet til å påvirke eget lokalsamfunn. Vi hadde derfor satt av to dager til aksjonsarbeid. Den ene dagen hadde elevene planlagt og produsert en stand rundt et selvvalgt tema, deretter sto de i grupper ute på stand i byen. En annen dag organiserte vi en strandryddedag med hjelp av Oline Hofseth (18) med utstyr fra Hold Norge Rent. Hofseth skriver også på en oppgave om mikroplast:

Jeg har blant annet funnet isopor som er et av de største problemene. Når den deler seg blir den til veldig små biter, som går i fisk og fugl. Dette går faktisk også ut over drikkevannet vårt.

Elever og lærere plukket mikroplast utenfor Essoraffineriet på Slagentangen, i Oslofjorden. Hofseth holdt foredrag for medelevene i forkant av strandryddingen. Hun har forklart hvorfor mikroplast er svært farlig for blant annet fisk og fugl, da de ikke ser forskjell på de små plastbitene og vanlig mat, og hvordan mikroplasten vandrer inn i organismer. Noe av plasten er så liten at vi ikke kan se den. Dermed er det sannsynlig at vi også får det i oss, det er ganske ekkelt, sier hun.

Jeg synes det er viktig at vi retter søkelys på den globale handelens utnyttelse av skatteparadiser. Jeg synes forretninger burde bli likt skattet uansett og på bakgrunn av aktivitet. Disse skattepengene vil kunne være med på å styrke velferdssamfunnet og utrydde ekstrem fattigdom.
Isak Lars (16)

Prosjektet ble avrundet med en egen utstilling om søppel og avfall. Her stilte vi ut all plast, papp og papir med mer vi hadde kastet hver for oss de siste to ukene. Utstillingen var en kombinasjon av informasjon, kritisk faglig dypdykk, illustrative bilder, faktalapper spredt rundt i skolelokalet og produkter eleven lagde den første uke. I egne glasskrukker stile de ut hjemmelaget økologisk deodorant, ansiktsskrubb og tannkrem.
– Det er ekstra gøy når vi er en større gruppe som jobber med dette sammen, og hele skolen er såpass engasjert, sier Iben Jacobsen Øster (16). Framover håper vi prosjektet vil bidra til at enda fler blir bevisst på hvilke miljøvalg de tar. Skolene bør definitivt ta opp tematikken i fagtimer og med ulike prosjekter.
PS. Tar skolen i ditt nærmiljø utfordringen?