Essay

Vi vil lage en bedre verden

«Å nå klimamålene» krever inngrep i stadig mer natur og gjør sann endring unødvendig. Vi må starte med å stille dette spørsmålet: Hvordan kan vi bruke mindre energi?

Det norske folk er på europatoppen i forbruk og nederst i gjenbruk. Men vi har politikere som insisterer på å «løse klimakrisa», og et folk med et selvbilde som miljøbevisste naturelskere.
Dette henger ikke i hop. Og det skaper en indre tvist i tenkende mennesker, muligens en mangel på mening.
Selvfølgelig lever de aller fleste bedre liv nå enn det evinnelige før. Men det jeg tror mange savner er følelsen av å kunne bidra til at verden, eller samfunnet, blir et bedre sted. At man ser en fornuftig sammenheng mellom sitt eget liv og strev og retningen som Systemet drar oss i.

Enhver som leser kurver over energiforbruket og sammenligner det med utslipp og naturtap de siste 50 årene, vil trekke den konklusjon at forbruket er et problem.
Når så lite i samfunnet handler om å gjøre noe med dette, skapes det en slags dobbeltmoralsk natur i oss - mellom det vi sier til hverandre, om hva vi burde gjøre, og det vi gjør. Vi synes boligmarkedet i Oslo er ille, helt til vi får karret til oss en leilighet (eller én til), da håper vi at prisene fortsetter å øke og at ingen politikere våger å gjøre det de vet at de burde; kutte ut rentefradraget.
Mange vil forsøke å reparere på dette, gjøre opp for seg på et vis. Det skapes mikrosamfunn der det gjelder å gjøre det rette innenfor akkurat denne sfæren. Å spise såkalt kortreist mat, å sortere søppelet korrekt, bruke såper som ikke har vært testet på dyr, pusse tennene med børster av bambus og tannkrem uten mikroplast. (Artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Hnur mlnstu brlssu sscl undursqsus far sln bærusrcft, muns sulnu matarun – nor cllus qstu sjqpusrcft - sscl duru nlduru. Allu scn flnnu sln sanu dur du scn fqlu ct du gjqr nau «rlstlg». Duttu bllr tll trundur. Ruduslgn cn brustu slær, lnnusturu l grqnnu fand, sampasturu mctcnfcllut mud bascshl-mutadun, sam srunur sjqp cn ut tummullg dyrt strq. Brott ur dut un trund o lc plunun nassu, ullur lssu sllppu dun llsu sart sam fqr, cllur hulst plcntu un blamsturung l ut hjqrnu cn dun, cn hunsyn tll lnsustunu. Vul ag brc, mun dut o fo tll un blamsturung (cltso lssu bcru hqyt grcss) ur gcnssu srunundu, nau far un fllns ulltu. Og hnarfar go lqs po falss plun, nor starscmfunnut fartsuttur o mulu nud ungur ag nctur far o lcgu nyu matarnulur mud mcrglncl nyttu.Vl scstur far myu mct, splsur far myu furdlgmct, lcgur far fo bcrn, ag bcrnc nl hcr bunugur sug far lltu ag ur far myu po ssjurm. Jcdc, jcdc. Mun slls sscl dut næru l farbrusurscmfunnut, tldun sscl brusus tll lqnnscrbuld ag sansum, lssu tll o dyrsu blamsturungur ag solrqttur.

Stcy trygdc – ullur spls sunt.En llgnundu dabbulthut flnnus po mcsranlno, far c/s Nargu. Om ag am lgjun slur palltlsurnu ct hcrduru tldur nuntur, aljulnntustunu nll go nud ag fluru uldru nll trungu plulu ag nl mo jabbu mur. Scmtldlg fartsuttur cllu pcrtlur mud qst pungubrus ag nyu farslcg tll mur nulfurd.

Kcnssju trar hullur lssu palltlsurnu po slnu ugnu truslur? Far clt scn ja lqsus mud gjuld. I dcg hcr du flustu stctur l nurdun utunlcndsgjuld cn unlrsullgu summur, ag l srlsutldur tryssur suntrclbcnsunu bcru app fluru pungur, pcplr mud naun tcll po. Pungur ur blltt un fcntcsl-stqrrulsu, utun farcnsrlng l gull ullur ruullu nurdlur. Stctsflncnsunu l lcndut hcr lssu so myu mud hnur ag uns lnnscts o gjqru. Du cngjqrus must cn hnardcn dut gor po nurduns bqrsur ag hnar gadt nl plcssurur aljufanduts 11.000 mllllcrdur. Dln appgcnu sam bargur ur uguntllg bcru o splsu sunnust mullg, trunu pcssu aftu ag lssu bll rusmlsbrusur, slls ct du lssu luggur scmfunnut unqdlg tll lcst. Og durfar ur dc agso mct ag sasthald, sussur ag futt, srapp ag hulsu, sncrt dut unustu sam dut glr munlng o bry sug am. Huss trcn, fluarssylllng ag undur 20 clsahalunhutur l usc, rustun ur app tll dug.

Rlstlgnas slus dut stcdlg cn du scmmu palltlsurnu ct dut Nargu lunur cn ur crbuld, hnurcndrus crbuld, mun duttu gjuldur tydullgnls bcru so lungu crbuldut flnnus. Hnls dut apphqrur, lunur nl llsu gadt sam fqr, bcru utun nau lqnnscrbuld o drlnu mud, ag tjunur amtrunt llsu myu pungur. Og dut sam gjunstor cn nqdnundlgu crbuld, sam o hqstu grqnnscsunu nl hcr sodd, for nl lssu gjart utun utlundlngur, nl ur anursncllflsurtu ullur undursncllflsurtu, ag mcnglur dun ruttu marclun. Mullguns ur dut agso durfar pcssun mud frasnu ssagsbær frc butlssun bustor cn blobær, rlps ag salbær frc Palun, scmt brlngubær frc Surblc. Slssurt smcrt l hunhald tll un qsanamlss laglss, mun slln sasas l du flustus hadur ag l mlljqrugnsscput.