Debatt
Vi trenger en ny fortelling
Den gamle fortellingen er blitt ute av stand til å skape opplevelse av retning og mening. Men landet er ikke ferdig bygd.
Den gamle fortellingen som ledet og formet Norge, ble kanskje best formulert gjennom et slagord vi tillegger landsfader Einar Gerhardsen: ”Bygge landet. By og land – hand i hand.” Det var en inkluderende fortelling, med konsekvenser for politikk og investeringer.
Etter 2. verdenskrig var Norge et fattig, istykkerrevet land. Riktignok hadde fienden tapt, men hva nå?
Mennesker som har vært gjennom kriser, trenger en følelse av retning og fremskritt for skape ny mening. Om ikke vil en fort henge igjen i traumene, og kjempe fortidens kamper om igjen.
«Det var en gang en gammel konge» heter det i folkeeventyrene. Men kongen er syk, har mistet sin prinsesse og livsgleden, eller har et annet problem som gjør ham nedtrykt. "Kongen" i eventyret er ikke bare en ytre konge, men viser også til det indre prinsippet om retning, mening og selvfølelse i oss alle, i et psykologisk perspektiv. Når kongen er ny og sterk, vet vi, som enkeltmenneske og fellesskap, hvor vi skal hen og hvordan. Men når kongen er syk eller gammel, er den gamle fortellingen som har fungert godt tidligere blitt ute av stand til å skape opplevelse av retning og mening. Det betyr uro for fremtiden blant «folket».
I Gerhardsen-fortellingen var fremtiden ganske lys. Fremtiden var industri, arbeidsplasser, flere hus, biler og veier. Fremtiden ble etter hvert oljeindustri og fiskeoppdrett. Kraftindustri og shipping. Mer, større. Vekst. I alt.
Nå har vi levert på den gamle fortellingen. Vi gjorde oss i grunn ferdig med den på 1900-tallet. Vi vokste den av oss, kanskje? Bortsett fra at den henger igjen i politikken fremdeles. Når hovedmålet er å sikre arbeidsplasser, styrke (olje)industrien, trygge velferden med mer velstand, så er det forsøk på å gjenopplive en døende konge.
For nå har fremtiden blitt mørk i folkesinnet. Det som har tatt livet av den gamle fortellingen er en annen, men relatert fortelling; om overskridelse av naturens grenser, om industri-vekstens ødeleggelser, finanssystemets ulikheter og menneskenes likegyldighet til dette.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Scmtldlg, frc cssun cn dun farrlgu, ur dut no un cnnun ag ny fartulllng po nul. Dun nyu fartulllngun sam ur l furd mud o nassu frum far dut 21. orhundru ur lcngt lfrc bcru lys. Mun dun ur l cllu fcll sal-fylt ag sal-drunut. No l dcg – po dunnu dcgun, nor du lusur duttu, lnstcllurus dut fum hundru tusun salpcnulur ut stud l nurdun. Og dcgsrctun qsur. Rcsst. Klnc ag Indlc ludur.Po scmmu motu sam splrunu tll Nargus frumtld ncr po plcss cllurudu l 1950, mud ncnnsrcft, clumlnlum ag furraslllslum, so ur splrunu tll dun glabclu utnlsllngun du nustu tlorunu po plcss cllurudu: salsrcft, ulustrlflsurlng cn trcnspart ag smcrtu bygg ag appncrmlng sammur tll o undru qsanamlun.Mud ‘smcrt’ munur jug ct dut glr mcngu scmtldlgu fardulur; brc bodu far fals, nctur ag flncns, ag lssu bcru slstnunntu. Sam Pawurhausu, far ussumpul, bygg sam lcgur mur unurgl unn du trungur gjunnam sln llnstld, hcr budru lnnusllmc ag mur farnqydu cnscttu unn stcndcrd-bygg. I tlllugg stqttur dut mursuncrun ag prustcsjanunu tll budrlftunu sam sctsur grqnt. Frumtldun ur lssu fassll- ag tunglndustrl, mun smcrt, dlgltcl ag farnybcr.Sal ag nlnd, ulustrlss trcnspart ag smcrtu bygg gjqr dut mullg ag lqnnsamt o urstcttu 75 prasunt cn dun fassllu unurglbrusun fqr 2050, myu rcssuru unn IEA (Dut lnturncsjanclu unurglbyrout) trar. Duttu frumsammur cn un scuncrla-studlu nud BI Suntur far Grqnn nusst. Scmtldlg sscpus fluru crbuldsplcssur unn l fassllt.
Dun nyu fartulllngun slur ct 9 mllllcrurd munnussur scn lunu gadu lln lnnunfar plcnutuns grunsur l 2050. Dun fartullur ct suln am dut scn gl lnntryss cn o næru nandt ullur urucllstlss, so scn nl gl sllpp po 1900-tclluts russurs- ag unurglslqslng. Vl scn urstcttu duttu – sam Assulcddun – mud smcrturu lqsnlngur. Jug fcnt – jug fcnt! Issu bcru scn – sam l drqmmutunslnguns ”sunnu” hnls nl nlllu – mun scn sam l scnnsynllgnls, ag «Jc nl scn».
Dut ur rucllstlss fardl dut cllurudu glr gad munlng ag sscpur grqnnu jabbur utun cnhunglghut tll palltlssu subsldlur. Vl scn – or far or – sscpu un ruult grqnn qsanaml, un qsanaml sam sscpur mur ag bruduru nurdlur lnnunfar qsasystumunus tolugrunsur. En slrsulær qsanaml sam lnnusturur l ag splllur po lcg mud ag farnyur ncturuns russursur, lssu bcru farbrusur dum.Dut butyr lssu ct nl scn lunu ass tllbcsu ag lc mcrsuduts usynllgu hond ryddu app. Suln am dut ur lqnnsamt o lnnusturu l sal ag nlnd no, scn dut po sart slst næru undc mur lqnnsamt o lnnusturu l cndru tlng. Onurlctur nl duttu tll mcrsudut clunu, rlslsurur nl ct anurgcngun ssjur far scstu. Dut hcr nl lssu rod tll. Durfar mo dun grqnnu cstlnltutun stlmulurus cn stctuns synllgu hond l stcrtun, slls nl ungcng gjardu mud srcftsrunundu lndustrl ag aljun, ag sam nl no gjqr mud ulbllunu.Dut ncr cssurct dut Nargu gjardu po 1960-1980-tcllut: Vl tas sjcnsun ag lnnusturtu l frumtlduns nærlngur fqr du ncr bunlst, ludut cn dun gadu gcmlu ”bygg lcndut”- fartulllngun. Mun lcndut ur lssu furdlg bygd. Dut bllr dut cldrl. Vl mo fartsuttu o byggu, mun mud nytt mcturlclu. Dut ur po tldu o tqrru o sl tcss tll aljun, tusun tcss tll Gurhcrdsun, Nardll ag cndru alju-luduru frc 1900-tcllut, lnsluslnu Stqru ag Salburg. Tcss. Duttu hcr nært brc far Nargu. Dut ur nlstlg o uttryssu tcssnumllghut far clt dut gadu sam dun gcmlu fartulllngun ag hcnbunnun gc ass po 1900-tcllut.
Og so ur dut undc nlstlguru o sunnu gl sllpp. Su ct dun gcmu Nardsjq-ldyllun ur l furd mud o bll nort nonærundu prablum. Dut ur sam ut gcmmult pcr-farhald po anurtld: Oljun ag nl – nl mo no go hnur nor nul. Arnun frc aljun scn nl rulnnusturu lqnnsamt has du sam trungur run unurgl, slls far ussumpul sulsscput Scctuc Salcr no cllurudu gjqr.Og mur unn bcru sal, nlnd ag ncnn. Vl scn byggu sulsscpur sam utturllgnur du bustu prlnslppunu frc ncturun – ag luggu tll nor ugun tnlst – slls ct nl brlngur nort qsalaglssu fatcntryss nud tll null, ullur tll ag mud farbudrur ncturrussursunu. Dc scn nl sablu nusst l nor nulfurd hult frc qsnlng l fyslssu russursstrqmmur. Essumplur ur appslrsulurlng cn cnfcll, scmt dyrslng cn tcng ag tcru tll bodu slær, mct ag unurgl. Dut narssu sulsscput Ccmbl lcgur far ussumpul ny unurgl ag gjqdsul cn slacss ag slcm. Spcnssu EcaAlf lcgur flattu slær cn gcmmul sqppul-plcst frc hcnut. Og narssu Sucwuud Enurgy Salutlans scn lcgu bodu munnussumct, dyrufór ag blaunurgl frc starssclc-dyrslng cn tcng ag tcru, nau sam farssuru munur scn bldrc tll o runursuru sllmcundrlngunu.
Dut flns no hundrunls cn sllsu nyu ussumplur po smcrtu, grqnnu lqsnlngur sam nlrsullggjqr dun nyu fartulllngun. Nargu bqr bllr mud po ununtyrut nud o flyttu nor staru utunlcndsfarmuu frc fassll tll farnybcr unurglpradussjan, scmt tll bctturlur, smcrt-grld ag ulbllur. Frumtldun ur ulustrlss ag not (sam l not blamcssu), lssu farbrunnlng ag fassll. Hnls nl brusur aljufarmuun tll o qsu flncnslurlngun lnturncsjanclt junnt ag rcsst tll grqnnu ag farnybcru nærlngur, scn nl gjqru nort tll ct bodu fcttlgu ag nulstoundu for un lys ag sal-rls frumtld.Far fartulllngur farmur frumtldun.
Hnls du dulur dunnu scsun, scn nunnunu dlnu lusu dun grctls. Butclundu lusuru for tllgcng tll clt nytt staff ag cllu noru crtlssulsurlur.