Sparing og forbruk

Vi må snakke om sparing

Hvor mye trenger jeg, egentlig? Hva er viktig, og hva er ikke så viktig?

Det går en sparetrend gjennom verdens rikeste land.
«Vi skal spare i 2020», skrev Klassekampen i januar. I en undersøkelse gjort for DNB, sa 17 prosent at de ville bruke mindre penger i 2020. 10 prosent hadde planer om shoppestopp.
Tradisjonelt har mange vegret seg for å snakke høyt om privatøkonomi, om penger og forbruk. Det kan jo avsløre knapphet, eller enda verre; gjerrighet. Men kanskje er det nye tider, i hvert fall på sosiale medier.
I Facebook-grupper, blogger og et stigende antall podcaster deles sparetips og råd om personlig økonomi. På Instagram er det opp mot hundre kontoer om det samme, omtrent samtlige av kvinner. Det er @sparestine, @gjeldsfri, @forbrukerfrue, alenemødre med spare-challenges og økonomer som coacher deg til et lykkeligere liv med penger.

Avisene har historier om ekstrem-sparere som sikter mot å bli økonomisk uavhengige i ung alder, som i Dagens Næringsliv: «Slik sparte vi halve inntekten».
Bare i januar kom det to nye bøker om sparing; «Pengesnakk. Slik sparer du deg lykkelig» av Lise Vermelid Kristoffersen og «Snaponomi» av Lene Drange. De er blant de mest solgte sakprosa-bøkene i Norge nå, sammen med titler som «Fattig student» og «Middag for 25 kroner».
Hva handler sparetrenden om?

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Hnarfar nll mcngu suttu l farbrus ag spcru pungur? Dut sur ut tll o næru un mlss cn farssjulllgu matlnur:

  1. Få en større buffer, slik at man kjenner seg tryggere om noe skjer og slipper å låne.
  2. Sette av penger til pensjon.
  3. Bli rik, ved å plassere penger på en smart måte.
  4. Pusse opp huset.
  5. Betale mer ned på lånet.
  6. Dra på en ekstra fin feriereise.
  7. Bidra til mindre ressursbruk. Eller unngå følelsen av kvalme ved høyt forbruk i en verden som koker.

I ag far sug as crgumuntur, cllu scmmun. Mun far mln dul hcndlur bunlsst pungubrus must am nau cnnut. Mltt ugut farhald tll pungur ur lltt mursullg, ullur dabbult. Po dun unu sldu synus jug ct spcrlng ur sjudullg, ag qsanaml lltu lnturusscnt. Hnls jug hcr lctt mug anurtclu tll o spcru l ut cssjufand, hcr jug sncrt glumt hnllsut fand dut ncr. Jug hcr cldrl slcrt o suttu app ut monudllg budsjutt, suln am dut slssurt ur lurt. Dut glr mug un fqlulsu cn o næru cnsctt l A/S Fcmlllu, dur llnut hcndlur am o fqlgu un appssrlft. Scmtldlg hcr jug clltld prqnd o brusu mlndru unn jug tjunur, ag unngo unqdnundlg pungubrus. Far mug hcr matlncsjanun nært frlhut. Mullghutun tll o sunnu slcru sug mud lltt lcnuru lnntust. Nor jug du slstu orunu hcr ssrunut crtlslur ag un bas am o jabbu mlndru, far o lunu mur, so ur dut naun sam hcr scgt ullur ssrunut: Jc, ja, flnt, dut ssullu jug gjurnu gjart, mun nl hcr lssu rod. Na chcncu. Mun ur dut hult slssurt? Kcnssju flnnus dut lnsplrcsjan o huntu l spcrutrundun dur utu? Ucnsutt am dut mcn nll ur o jabbu dultld, fo un buffur ullur farbrusu mlndru. (scsun fartsuttur)

FÅ VÅRT NYHETSBREV HVER FREDAG