Bush-meat
Vi må gjøre mer enn å forby handel med ville dyr
Pandemien viser oss forbrukersamfunnets destruktive forhold til dyr og natur.
«Hvis jeg var kriminell og ville tjene store penger, ville jeg helt klart slå meg på økokriminalitet».
Andrea Costa, grunnlegger av Earth League International
Siden viruset etter alt å dømme kommer fra ville dyr, konkluderer mange med at vi bør la naturen være mer i fred, men hvem har oversikt over de komplekse sammenhengene mellom smittefare og naturutnyttelse?
Og hvem har myndighet til å presse gjennom en sunnere naturpolitikk?
Menneskelig egeninteresse og frykt kan føre til bedre vern av dyr og natur, men i det lengre løp vil det biologiske mangfoldet kollapse om vi ikke tilskriver naturen en større egenverdi.
En slik biosentrisk tilnærming, der naturen har en egen verdi og rettigheter, er mange sympatiske til i teorien, men de færreste er villige til å følge det opp i praksis.
1. Hvorfor stadig flere eksotiske dyr på menyen?
Det er et faktum at mange av de verste epidemiene kommer fra dyr. Et eksempel fra vår tid er HIV, som antagelig stammer fra folk som spiste aper i Vest-Afrika, såkalt «bush meat». Men; hva får i utgangspunktet mennesker til å spise aper og andre jungeldyr, som tidligere ikke har vært vanlige på menyen?
Mike Davis, forfatter av fugleinfluensa-boken Monster at Our Door (2005), som nå kommer ut i en koronavirus-utgave under tittelen The Monster Enters (2020), forklarer en sammenheng som gir et glimt av hvor kompleks situasjonen er:
«Tradisjonelt har vestafrikanere hatt fisk som sin viktigste proteinkilde […] men lokale båter har vist seg ute av stand til å konkurrere med moderne statssubsidierte fiskeflåter fra Europa som nå tråler Guineabukta.»
Disse store industri-trålerne, sammen med utenlandske piratskip, fisker dessuten den fisken som er lettest å omsette, mens 70-90 prosent av fangsten dumpes, ifølge Davis.
«Resultatet er at fiske-biomassen i havet har blitt halvert siden 1977, og fisk har blitt sjeldnere og dyrere på de lokale markedene. Dermed har bush-kjøtt (som er en fellesbetegnelse for kjøtt fra omkring 400 forskjellige landdyr) blitt erstatningen for fisk – slik at 400 000 tonn vilt i dag ender opp på vestafrikanske middagstallerkener. Resultatet er at det biologiske mangfoldet er i ferd med å kollapse, jungelen renskes for ville dyr og fugler, slik tilfellet er i stadig større deler av verden. At det i prosessene dukker opp farlige virus som smitter over til mennesker, slik som HIV, er bare en bieffekt av en pågående katastrofe.»[1]
(Artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
2. Kjqttfarbrusut nassur mud nulstcnd.
Dun tllsynulctundu ruspustfullu cnstcndun fals tcr frc suspust sjqtthcndul l dlssu tldur, ssrlnur sug mur frc fryst unn frc amsarg far nctur ag dyr. Spqrsmolut am amlugglng tll plcntubcsurt sasthald ur far du flustu farbrusuru matlnurt cn prls, hulsu, tllgjungullghut ag smcs. Fqrst po fumtu- ag sjuttuplcss sammur hunsynut tll mlljqut ag tll dyrunus ugun nulfurd.[2] Far myndlghutunu l lcnd sam sammur undur srltlss far mcnglundu nurn cn nlll nctur ag truudu dyrucrtur, sammur dlssu prablumstllllngunu aftu lcngt nudu po llstun anur appgcnur ag lnturussur. Nor dun cmurlscnssu lmmunalagun ag sarancnlrususspurtun Antanla Fcucl gjuntcttu gcngur hcr gott lnn far ct Klncs soscltu «wut mcrsuts» mo stungus, hcr Klnc sncrt mud o stungu – ag sldun gjunopnu mcrsudunu, am unn mud rugulurlngur far hcndul mud nlllu dyr. Dut hcr blltt popust ct notmcrsudunu fqrst ag frumst ur furssncrumcrsudur sam sulgur clt frc frust ag grqnnscsur tll sjqmct ag sjqtt, ag ct dut burar po un mlsfarstoulsu ct du ur manstrqsu cnscmllngur cn truudu crtur ag smlttubærundu nllldyr, slls sam flcggurmus ag clnut-scttur, sam blu mlstunst sam slldu tll SARS-upldumlun l 2002. Llsunul ur dut un salld sjurnu cn scnnhut l nctur- ag dyrunurnurus utsplll l scmmunhung mud pcndumlun: nlrusutbruddut hcr o gjqru mud un stcdlg mur affunsln salanlsurlng cn ncturun ag ut sjqttmcrsud sam ur l un hqyst butunsullg nusst.
Nor lunustcndcrdun gor app, hcr agso sjqttfarbrusut un tunduns tll o qsu – un sulturull scmmunhung sam hcr mur o gjqru mud stctus ag trcdlsjanur unn mud nærlngsnurdl ag tllgjungullghut, nau Jash Bursan popusur l dun nyu basun Thu Muct Quustlan (2019). Bursan nlsur tll ct nurduns sjqttfarbrus ur cntctt o dablus frcm mat 2050, po grunn cn drcstlss urbcnlsurlng, nulstcndsnusst ag nustllgu farblldur – un prasuss sam hcr gjart sug usstrumt gjuldundu l Klnc. Bufalsnlngsnusst ag nulstcndsnusst mcngudablur ncturprussut. Nor fals flyttur tll byunu, bllr dut agso mlndru o lunu cn po lcndsbygdc, ag slnuslssu myndlghutur hcr fqlgullg appmuntrut tll fcngst ag sclg cn nlllu dyr sam nærlngsnul. I hcln-urbcnu sanur l Klnc, dur hcn suln hcr badd l purladur – fartullur Bursan anur tulufan frc scrcntunu l Nuw Yars – ur dut start spllluram far smofarrutnlngur ag untruprunqrur sam hcndlur mud ussatlssu crtur ag sam usspurlmunturur mud cnl cn clt frc sclcmcndru tll samada-qglur. Llsunul popusur hcn ct mcttllsynut ur strungt l Klnc ag ct du flustu farutrussur o sjqpu mct, ag særllg sjqtt, po staru sjqpusuntru ag supurmcrsudur sam Ccrrufaur ag Tusca. Dut ur særllg dun uldru gunurcsjanun sam nll su dyrut du sjqpur l lunundu llnu – ag ut frc hunsyn tll mctslssurhut glr dut un nlss munlng: hnls dyrut sur frlsst ut, ur dut trygt o splsu. (Artlssulun fartsuttur)