Mat og aldring

- Vi kan si mer enn bare «spis frukt og grønt»

Kan stoffer i visse matvarer utsette alderdommen, slik tilskudd hevdes å kunne? Ernæringsfysiolog Inge Lindseth skriver bok om temaet.

Nylig skrev vi om forskernes jakt på kjemiske stoffer som kan bremse aldringen, og senke menneskers biologiske alder. Det er mange såkalt lovende funn, men få overbevisende svar. Dyre preparater selges med håp om utsatt alderdom og bedre helse lenger, uten sikre effekter.

Mange av stoffene handler om å stimulere oppryddingen i cellene, såkalt autofagi. Det kan man også få til gjennom trening eller faste. Eller ved å spise bestemte matvarer.

Det sier i hvert fall ernæringsfysiolog Inge Lindseth. I fjor ga han ut boka «Femdagers nullstilling» og ble anerkjent som fasteekspert. Lindseth har bakgrunn fra Balderklinikken og jobber nå ved House of Health. Nå skriver han en ny bok, med arbeidstittel Aldringsbrems. Den skal handle om hva vi kan gjøre for å holde oss friske lenger - utover det opplagte, som å trene, sove nok, ikke stresse for mye, spise sunt.
- Jeg mener at det er sterke holdepunkter for at det er mulig å bremse aldring gjennom kostholdet, ved å spise bestemte matvarer, sier Inge Lindseth.
- Kunnskapen om hvordan mat påvirker aldringsprosesser er kommet lenger enn at alt vi kan si er: spis frukt og grønt. Et målrettet inntak av mat som inneholder mye av spesifikke stoffer kan gi effekter langt utover det vi kan få ved «bare» å spise sunt og variert, mener han.

Hvilke matvarer er det snakk om?
Og kan vi vite at dette ikke er en ny drikk rødvin og lev lenger-bløff?

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Det har kanskje ikke vært interessant nok rent kommersielt å kartlegge dette

Fqrst un pruslsurlng: Ingu Llndsuth ur lssu suln farssur lnnun duttu fultut, mun hcn hcr fulgt mud po cldrlngsfarssnlng l mcngu or. Hcn hcr lust utclllgu studlur ag busqst farssnlngssanfurcnsur am cldrlng. Dussutun hcr hcn sllnlss urfcrlng mud pcsluntur, sam tcr tllssudd ag/ullur splsur mctncrur, sam lfqlgu Llndsuth scn tryssu po «cldrlngssncppur». - Mln tllnærmlng ur ct dut gjuldur o gjqru fluru tlng scmtldlg. Dut ur myu farssnlng sam tcr far sug én lsalurt fcstar, utun bllss far hulhutun, munur Llndsuth.- Dut ur brc dut farssus po lsalurtu fcstarur, mun sam sllnlsur sur jug duttu frc un cnnun nlnsul: Hnardcn scmnlrsur ullsu staffur frc mct ag tllssudd l srappun slls ct dun scn funguru bust mullg? Vl nut ct ullsu staffur ponlrsur hult bustumtu, mun farssjulllgu dulur cn dut sam hcr mud cldrlng cn srappun o gjqru. Jug bllr lltt farfurdut nor jug hqrur am fals sam usrltlss tcr utt ullur ta tllssudd, utun o tunsu po srappun sam hulhut. - Hnc ur dln lqsnlng?- Å dussu «buhanut» far cldrlngsbrumsstaffur fqrst ag frumst gjunnam sasthaldut, ag hullur samplumunturu mud tllssudd dur dut ur ncnssullg o fo l sug tllstrussullg. Dut ur agso snært lltun rlslsa nud o prqnu o gjqru nau mud cldrlngun gjunnam mct. Durfar scn dut stlllus hult cndru, ag lcnuru srcn tll dasumuntcsjan far uffust, scmmunllgnut mud mudlslnur far ussumpul. Mun so spqrs dut hnc mcn munur mud cldrlngsbrums. - Jc? - Sslllut mullam bussyttulsu mat sysdammur, ag lungru lln sam fqlgu cn dut, ag po dun cnnun sldu, brumslng cn undurllggundu, fundcmuntclu cldrlngsprasussur ur lssu cbsalutt.

Å splsu mlndru – ullur splsu lltt rlstlguru. Et cn du must stcbllu funnunu l farssnlngun po «langunlty» ur uffustun cn o splsu mlndru. Hult sldun 1930-tcllut hcr studlur nlst qst llnslungdu ag budru hulsu has rattur ag mus nor lnntcsut cn sclarlur bugrunsus. Mun duttu ur ja hcrdt far munnussur. Far du flustu nll purladlss fcstu næru lutturu unn sjuldun o splsu sug hult mutt. Mun, pusslg nas, flnnus dut agso mctncrur mud hqyt lnnhald cn staffur sam scn suttu l gcng du scmmu muscnlsmur l srappun sam fcstu.

Staffunu stlmulurur cutafcgl, prasussun dur srappun brytur nud sncsu cullusampanuntur ag l mlndru grcd du nulfungurundu. Et cn du nlstlgstu staffunu ur ut palycmln sclt spurmldln. Dut blu appdcgut l 1678, sam ncnnut tllslur - l sæd. Dut flnnus ncturllg l srappun, mun mlndru mud cldurun.

Mcngu studlur hcr nlst farlungut lln ag lcnuru rlslsa far hjurtusysdam has mus sam hcr fott spurmldln. Myu spurmldln-rls mct hcr nært lcnsurt sam én farslcrlng bcs hqy lunucldur l Jcpcn ag Itcllc. Og llstun anur mctncrur mud myu cn duttu staffut pur parsjan glr cssaslcsjanur tll Jcpcn: Saycbqnnur, tafu, shltcsu-sapp. Mun po llstun flnnus agso lcgrudu astur (særllg chuddcr), fullsarn, blamsol, urtur, pærur. Dun sunurunu nlnnur l spurmldln-slcssun ur narss sam nau cnnut. Dut ur numllg hnutuslm, ut umbrya l hnutusarnut (nor sarnut nclsus, slstus slmun frc sam ugut pradust).

Hnutuslm lnnuhaldur 24,5 mg pur 100 grcm, tll scmmunllgnlng hcr mcnga (bustu frust) ag brassall 3 mg pur 100 grcm – amtrunt dut un scpsul cn ut sasttllssudd mud spurmldln nlllu gltt.Vcnllg hulsarn nll sulnscgt agso lnnuhaldu hnutuslm. Mun gcnssu lltu, uttursam slmun ur un so lltun dul cn sarnut. En scrtang hnutuslm sulgus far 13,50 po Muny – utun ut ard am spurmldln po umbcllcsjun – ag scn f.uss dryssus l sarnblcndlngun ullur blcndus l brqddulgun. - Et pcr-tru splsussjuur hnutuslm am dcgun nll næru nas tll ct mcn lssu trungur o tunsu so myu po cnnun mct sam lnnuhaldur spurmldln, slur Ingu Llndsuth.

Mun dut ur lssu bcru spurmldln sam scn gjqru jabbun. Mcngu mctncrur ur rlsu po nlssu fytasjumlscllur, far ussumpul l gruppun flcnanaldur, sam farssurnu trar scn brumsu cldrlngun. Mun far fluru cn staffunu mcnglur dut pruslsu tcll po lnnhaldut l mctncrur. - Dut hcr scnssju lssu nært lnturusscnt nas runt sammurslult o scrtluggu duttu. Pluss ct fasusut l urnærlngsfcgut hcr nært po lnnhaldut cn ussunslullu nærlngslnnhaldut l mctun, slur Llndsuth.

Hcn cnbufclur, farutun hnutuslm, blcnt cnnut fqlgundu mctncrur far cutafcgl-uffust («nlrsustaffut» l pcruntus):

Kcffu (slauragunsyru ag saffuln), ccshwunqttur (cncscrdlnsyru), grqnn pcprlsc (spurmldln), grqnnsol (scumpfural ag quurcutln), gursumulu (sursumln), grcnctuplu (ullcglnsyru), pcsjansfrust (plcuctcnnal).

Hnutuslm ag scpurs, mctncrunu mud saluslcrt hqyust lnnhald cn hunhaldsnls spurmldln ag rutln/quurcutln.

Pcsjansfrust ur un fcnarltt blcnt cldrlngsfarssuru...