Hva skjer når gamle gjenstander stiger til overflaten?

Den som er glad i naturbøker som handler om noe mer enn bare friluftsliv, bør vende blikket mot resten av verden, særlig USA og Storbritannia. Der er mangfoldet mye større enn her hjemme.
Sjangeren kalles nature writing, den kan best beskrives som subjektiv, litterær sakprosa, og handler ikke bare om hva natur objektivt sett er, men først og fremst hvordan den oppleves.

En av de mest anerkjente forfatterne i sjangeren er den prisbelønte skotske poeten Kathleen Jamie. Blant alle diktsamlingene har hun rukket å skrive tre essaysamlinger. De to første, Findings (2005) og Sightlines (2012) regnes som klassikere i sjangeren, og nå har hun nettopp kommet med en ny, som hun har kalt Surfacing.

Vi anbefaler egentlig alle som interesserer seg for natur og litteratur å lese Jamie, og start gjerne med Surfacing. Grunntemaet i boka dreier seg om hvor vi kommer fra og hvem som var her før oss. Det handler om gjenstander som stiger til overflaten og forteller sine egne historier. Arkeologiske funn som har ligget begravd i hundrevis, noen ganger tusenvis av år, og som ironisk nok dukker opp nå, delvis på grunn av klimaendringene som sørger for at tundraen smelter, og at bølgene fra ekstremvær vasker sanden vekk fra strendene og avdekker gammel, glemt historie.

I sin jakt på slike gjenstander reiser Kathleen Jamie over store avstander, fra Orknøyene til Quinhagak på Canadas ytterste vestkyst. Hun møter arkeologer, lever sammen med lokalbefolkningen og lærer deres eldgamle kultur å kjenne, men aller best er er hun når hun er helt alene i store, åpne landskap som er tømt for andre mennesker enn henne.