Veien hjem I

Tilbake dit du kom fra

Det finnes et sted hvor tida går sakte. Hvor pulsen senkes og lufta er ren og klar.

Det finnes et sted hvor tida går saktere. Hvor verden føles langt unna. Et sted hvor pulsen senkes og lufta er ren og klar. Hvor det iblant kan bli så stille at du nesten hører lyden av øyelokkene dine som klapper mot hverandre når du blunker.

I enden av en 17 kilometer lang blindvei, helt oppe ved tregrensa, ligger en liten gård. Den er gammel, ensom. Malingen på fjøsveggene har begynt å flasse av. Buskene i ripshagen er ivrige i sitt prosjekt med å erobre nye områder. Her er det få naboer, men mye vind. Lite å bli rik av, men mye av verdi. Vintre med stort markeringsbehov. Somre som ligger svale og hemmelige over myrene. Dette har vært Ingebrigts gård og Tores gård. Anders' gård og tre blad Jons gård. Peders gård. Oles gård. Nå er det Lars som eier den, men en dag vil den ikke være noens. Kanskje faller den sammen som så mange har gjort før den. Kanskje blir den omgjort til fritidsbolig eller pussa opp og brukt til turisme. Men når båsene inne i fjøset står tomme, graset tar tilbake eierskapet over jordene og redskapene ligger og ruster oppe på låven, vil den ikke lenger være en ordentlig gård. Da vil den reduseres til et minne om et utdøende levesett, bli til ruinene etter det som har vært flere generasjoners felles livsverk.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her