Etikk

Her er de nye mataksjonistene som vil endre verden

Nå pågår en hard debatt om kjøtt og dyrevern. Møt veganerne som boikotter animalske produkter.

Malmøya er en landlig oase ikke langt fra Oslos asfalterte fortau og gater. Her kvitrer fuglene og man kan lettere legge merke til lyden av bølgene som slår inn mot fastlandet. Tungtrafikkens sus på motorveiene blir dempet av både vann og vind. I dette lille naturparadiset har Ketil Tunheim (30) slått seg til ro. Malmøya har et rikt fugleliv, det kan Tunheim både vise frem og fortelle om. I løpet av turen rundt på øya hører og ser vi mange fuglearter; ærfugl, bokfink, ringdue, tjeld og kjøttmeis. Tunheim vet å observere fuglene og høre hvilken art det er på fuglesangen. Lokalmiljøkunnskapene hans er imponerende, og han forteller engasjert om området i det vi beveger oss i landskapet. Naturentusiasten og ingeniørstudenten kan fortelle at det ikke er lov til å plukke stener da det finnes fossilførende bergarter her.
– Skjærene utenfor Malmøyakalven, en liten øy vest for Malmøya, er stengt for båttrafikken om sommeren for ikke å forstyrre hekketiden for sjøfuglene, forteller han og peker bort dit skjærene er.
Den lille øyen stopper det røffere havet og lager en bukt med rolig sjø mellom den og Malmøya.
Etter denne turen i nærmiljøet har vi lært at Tunheim er naturinteressert til fingerspissene. Hans følelsesmessige tilknytning til naturen har gjort det å bli (nesten helt) veganer et naturlig valg for Ketil. For han er ikke et hundre prosent veganer. Han spiser stort sett vegansk. Her om dagen spiste han likevel kjøtt da venner serverte det. Et nytt uttrykk som Ketil liker og kan stå inne for er «klimaterianer».
– Som klimaterianer er du motivert av å søke et kosthold som har minimal effekt på klimaet, forklarer han.

Tæring på klima og produksjon av animalsk føde henger unektelig sammen. For eksempel slippes det ut 68 ganger mer CO2 ved å produsere 1000 kcal med storfekjøtt enn tørkede bønner, ifølge Framtiden i våre hender. Jordbruket i Norge står for en god del av de totale CO2-utslippene, litt over en tredjedel av utslippene fra olje- og gassutvinningen. Ketil har en rasjonell og moderat tilnærming til veganisme.
– Det gir mer mening å få flere til å redusere enn å ta vekk alle animalske produkter. Jeg vil senke kjøttforbruket i befolkningen generelt, heller enn å oppnå fult vegansk kosthold.
- Du er en naturelsker. Mange hevder at det er naturstridig å være veganer. Mennesker har jaktet på, spist og levet av dyr i alle år. Hvordan forsvarer du veganisme?
– Vi har lenge hatt en naturnær livsstil i Norge, da vi var et mer fattig land. For hundre år siden eller mer var de fleste bønder som levde nære jorden og dyrket den og hadde dyrehold. De var helt kritisk avhengig av å spise dyrene. Man kunne ikke få nok næringsstoffer på noen andre måter.
Nå mener Ketil at man kan gå på butikken og kjøpe blant annet kikerter og næringstilskudd og vitaminer. Man kan kjøpe mat fra hele verden til en billig penge. Man kan ha et kosthold som er sunnere, billigere og har mindre miljøpåvirkning enn det tradisjonelle, gamle kostholdet.
– Det er ikke noe vits å holde i hevd en tradisjon, bare fordi vi gjorde det før.
I mange år har leverposteiboksen stått i mellom Ketil og et litt mer vegansk kosthold. Han er nemlig veldig glad i leverpostei. For ikke så lenge siden kom han over en oppskrift på nettet som het «Levepostei».
– Denne posteien lager man ved å blande tofu, næringsgjær, solsikkekjerner og krydder for så å bake det i ovnen, forklarer Ketil. Han er veldig fornøyd med å ha kommet enda et skritt nærmere det veganske målet med denne nye oppskriften. Posteien serveres på grovt, hjemmebakt brød med suragurk på, og det smaker faktisk ganske godt.

– Som klimaterianer er du motivert av å søke et kosthold som har minimal effekt på klimaet, forklarer Ketil Tunheim.

Jarl Von Anshus (34) mener han ikke er den stereotypiske veganeren, eller «hippie veganeren» som han selv kaller det. Med tatoveringer over begge armene, såkalte sleeves, og et langt konebankerskjegg fyller han rollen som bassgitarist i bluesrockbandet «Three Bastards BluesBand» ut til fingerspissene. Hvem skulle trodd at denne mannen eier tre chihuahuaer og ikke spiser noen form for animalsk føde?
Å bli veganer startet for Anshus med at en venninne av et bandmedlem han hadde den gangen, var vegetarianer. Han ble interessert, og spurte henne ut om det.
– Hun sammenlignet det å spise kyr, griser og sauer med det å spise bikkjene mine.
De tre chihuahuaerene til Anshus omtaler han som barna sine. I hodet hans ble det skapt en kobling som ikke tidligere hadde vært der. Anshus så nå en sammenheng mellom hundene sine og dyrene han spiste, og innså at alle dyr burde bli behandlet like bra. Sammenligningen gjorde inntrykk og fikk han til å reflektere. Han har alltid vært opptatt av dyr, men ble nå i større grad interessert i dyrevelferd. Det førte til at både han og samboeren begynte å kutte ned på kjøttforbruket. Rockebandmedlemmet forteller at han er dårlig til å kutte ned over lang tid, så innen en uke hadde de kuttet ut alt kjøtt.
Til sommeren har Anshus vært veganer i to år. Det har gjort godt for kroppen hans, sier han.
– Jeg merket helsemessige effekter med en gang. Da jeg begynte var jeg noen og 90 kilo. Jeg gikk ned 13 kilo på fire måneder, bare ved å legge om kostholdet. Jeg føler meg mye freshere nå, sier han.
En stadig økende del av befolkningen strever, i likhet med Anshus, med å holde vekten.
I dokumentaren Forks Over Knives blir man gjort klar over de negative effektene animalsk mat kan ha for overvekt og sykdommer. I filmen blir man kjent med Dr. Campbell, en ernæringsforsker ved Cornell University, som gjennomførte en av de mest omfattende helseundersøkelsene som har blitt gjort. Konklusjonen av forskningen var at type to diabetes, og flere former for kreft kunne blitt forhindret eller reversert av en ”whole food” og plantebasert diett.
- Mye reklame vil ha det til at menn er mandige hvis de spiser kjøtt?
– Hvis mannfolka synes det er allright å få tidlig hjerteinfarkt og miste potensen, så er det bare å gafle i seg. Det er bevist at for mye rødt kjøtt har negativ innvirkning på menns potens. Jeg vet dessuten om mange idrettsutøvere og musikere og andre hardcore folk som er så mandige som det går an å bli, som lever plantebasert.
– Hvordan reagerer jenter på plantespisende menn?
– Jeg har inntrykk av at de fleste jenter er enige om at det ikke er mandig å ha stor mage, slik at man knapt klarer å gå opp trappa fordi man bare spiser rødt kjøtt. Hvis du har omsorg for levende dyr, du er frisk og rask og kan holde ut litt mer enn tre minutter i senga, så tror jeg de fleste jenter er fornøyde.
Ifølge Harvard Health Publications kan en diett med mye frukt, grønnsaker og fisk – og med mindre rødt og bearbeidet kjøtt redusere sannsynligheten for impotens. Nettstedet til dokumentaren Forks over Knives slår fast at impotens er et symptom av hjertesykdom. En plantebasert diett kan forbedre seksuelle funksjoner like mye som det forbedrer høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller type-2 diabetes.

Høyt oppe i elfenbenstårnet på juridisk fakultets bygning på St. Olavs plass 5 sitter Rune Ellefsen. Selv om Ellefsen nå er akademiker og Ph.D. kandidat på institutt for kriminologi og rettssosiologi, har han tidligere i livet vært både aktivist og aksjonist for dyrs rettigheter. En gang ble han dømt i Jæren tingrett da han som medlem i «Nettverk for dyrs frihet» dro på en uanmeldt inspeksjon til en pelsdyrbonde i 2013. Han har også skrevet mye om temaet og nå har engasjementet fått en mer akademisk form. Som doktorgradsstipendiat tar Ellefsen for seg en protestbevegelse – den internasjonale kampanjen Stop Huntingdon Animal Cruelty.

– Veganisme er en viktig del av dyrevernbevegelsen, særlig for de som er mer opptatt av dyrerettigheter. Etterhvert skjønte jeg selv også at å endre livsstil og kosthold er en mulig vei til å påvirke, sier Ellefsen.
Han ble vegetarianer i en alder av 17, og veganer året etter. På samme ble Ellefsen engasjert i dyrevernsaken. I dyrevernbevegelsen ble han introdusert til ulike temaer som dyreforsøk og hvordan dyr brukes i matindustrien, nærmere bestemt det industrielle dyreholdet.

I likhet med Peter Singer, en akademisk ledestjerne for veganere, mener Ellefsen at vegetarisk kosthold er en boikott. Man må spre budskapet om boikotten videre slik at det når ut til flest mulig og lager størst mulig endring. Ellefsen sier han ikke vil kjøpe de animalske produktene på grunn av at han ikke kan stå inne for behandlingen av dyrene.
– Å slutte å kjøpe animalske produkter gjør at man ikke bidrar til industrien. Resultatet blir til slutt at produsentene ikke kan opprettholde produktene. Når mange nok gjør det, har det en effekt, mener Ellefsen.
Veganisme som begrep ble skapt i 1994 av Donald Watson da han og fem andre stiftet den britiske foreningen «The Vegan Society». Ordet er laget av de første og siste bokstavene i «vegetarian» med begrunnelsen at veganisme starter med vegetarianisme og fullføres til sin logiske endestasjon. Ruth Harrison, en britisk dyrevernsaktivist og forfatter skrev i 1964 boken «Animal Machines», hvor hun beskrev oppdrett av husdyr og fjærkre. Boken avdekket realitetene ved industrielt dyrehold. Harrisons bok la noe av grunnlaget for Peter Singer, akademikeren som dedikerte sitt hovedverk «Animal Liberation» til å på filosofisk vis argumentere mot menneskelig utnyttelse av dyr.

Rundt tiden da Harrison og Singer publiserte bøkene sine vokste også dyrevernbevegelsen seg større og viktigere.
På 60- og 70-tallet oppstod den moderne dyrevernbevegelsen som en reaksjon på industrialisering av husdyrhold til matproduksjon. Veganbevegelsen har nok sammenheng og spinner ut av dette.
Ellefsen ønsker å sette denne utviklingen inn i et større historisk perspektiv.
– Det var mye som skjedde på 60- og 70- tallet, særlig med politiske bevegelser. Det kom nye radikale-sosiale bevegelser som stilte spørsmål ved mange tradisjoner. Veganismen må man se som en del av en større politisk oppvåkning med både fredsbevegelse og kvinnebevegelse. Det var også en tid hvor man protesterte mer og organiserte seg mer rundt politiske spørsmål og etiske spørsmål.
– Hvorfor har veganisme fått mer vind i seilene nå?
– FN og andre tunge internasjonale aktører har bidratt til å øke oppmerksomheten om hva husdyrhold gjør med klima og miljø. Blant annet blir det kommunisert hvor ressurskrevende husdyrhold er og at overgangen til vegetarisk diett er en forutsetning for om man skal greie å mette hele jordens befolkning på sikt. Det har nok bidratt til å øke aksepten for at det er nødvendig å gå over til vegetarisk, sier Ellefsen.
Dyrevernsaktivisten tror også at kampanjer som blant annet kjøttfri mandag er noe av den viktigste årsaken til at det er blitt større etterspørsel etter vegetarprodukter. Den internasjonale kampanjen startet i USA som «Meatless Mondays» og ble i 2003 lansert som et initiativ tatt av The Mondays Campaign Inc. og John Hopkins Bloomberg universitet. I Storbritannia har Paul McCartney og hans to døtre satt i gang den britiske versjonen «Meatfree Monday». Kjendisene har greid å få med seg alt og alle fra Sir Richard Brandson til Jamie Oliver. Blant noen av argumentene kampanjen bruker er at kjøtt koster. Prisen på kjøtt har gått opp med ti prosent i UK de siste årene og «Meatfree Monday» oppfordrer folk til å spare penger ved å få proteinene sine fra vegetariske kilder i stedet. Flesteparten av verdens befolkning har en diett basert på bønner, ris og mais, opplyser McCartneysene. Her i Norge har fenomenet fått navnet «Kjøttfri mandag». Fremtiden i våre hender og vegetarbloggen har tatt trenden til seg. Det har blitt gitt ut kokebok med tittelen «Kjøttfri mandag», og Oslo kommune har innført en kjøttfri dag i alle kommunens offentlige kantiner.
– Slike kampanjer utgjør et stort innhogg i etterspørselen og kan bety mer enn den mindre gruppen som legger helt om til vegansisme, mener Ellefsen.

– Dyrene er individer med verdi i seg selv. De er ikke en ting som er skapt for oss, sier Kama Sofie Gaiadóttir.

– Å slutte å kjøpe animalske produkter gjør at man ikke bidrar til industrien. Når mange nok gjør det, har det en effekt, mener Rune Ellefsen.

Helt siden hun ble myndig, har 26-årige Kama Sofie Gaiadóttir vært veganer. I tenårene følte hun seg alltid annerledes. Gaiadóttir satt mye på dataen og fikk seg venner via internett – likesinnede rundt om kring i verden. I cyberspace fikk hun vite om et prosjekt om noen som skulle lage en økolandsby. Den unge idealisten så for seg et idyllisk hus som hun skulle bygge selv, dyrke sin egen mat og barnehagen hun skulle drive. Drømmen er foreløpig lagt på vent mens pengene til å realisere det spares opp. Men hun har fortsatt et univers hvor hun drømmer seg bort.
I tillegg til veganisme og dyrevelferd, er det å kle seg «magisk» en av hennes store lidenskaper. Med andre i lignende antrekk går hun rundt i ruiner, gamle bygninger eller på historiske festivaler. Til vanlig går Gaiadóttir kledd i alveaktige antrekk. For anledningen har hun mosegrønne dreads i håret som rekker henne til hoftene. Som hobby tas utkledningen et skritt videre og hun kler på seg seg middelalderinspirerte kjoler og parykk.
– Jeg liker ikke så godt å spille en karakter. Helst vil jeg være meg selv, i et magisk antrekk, sier hun.
Gaiadóttir har en egen side på Facebook og en blogg der hun legger ut bildene av seg selv kledd opp i kostyme. På bloggen ønsker hun velkommen til det fortryllende livet til en alv i de norske skoger, som jobber for fred, frihet, rettferdighet, godhet, skjønnhet og en grønnere harmoni med planter, dyr, hverandre, jorden og universet. Veganisme er også integrert i Gaiadóttirs alve-univers.
– Alvene er naturens og dyrenes voktere, sier hun.
Gaiadóttir er satt sammen av det greske ordet Gaia som betyr jorden og islandske dóttir som betyr datter. På nett har Kama valgt å kalle seg Gaiadóttir, for å gjenspeile hennes natur- og mijøengasjement.
Jordens datter er kanskje det nærmeste vi kommer den stereotypiske hippie-veganeren.
– Før brydde jeg meg ikke så mye om dyr. Jeg syntes de var litt skumle og rare og jeg forstod meg ikke på dem. Etterhvert som jeg leste meg opp på veganisme forstod jeg mer og begynte derfor å bry meg mer. Man slår på en empatiknapp.
«Man skal gjøre mot andre som man selv vil at de skal gjøre mot deg». Den gylne regelen mener Gaiadóttir også skal gjelde for menneskenes behandling av dyr.
– Jeg vil ikke at noen skal stenge meg inne, misbruke meg eller drepe meg. Bare fordi jeg er et dyr og ikke kan uttrykke meg på samme måte som menneskene. Dyrene er individer med verdi i seg selv. De er ikke en ting som er skapt for oss.
Gaiadóttir forteller at hvordan hun så på verden etter at hun ble veganer kan sammenlignes med en scene i den kjente science fiction filmen The Matrix.
– Det er som når Neo blir tilbudt to piller – den blå pillen er å fortsette som vanlig mens den røde er å se sannheten. Forståelsen min ble helt annerledes som veganer. Jeg så hvordan ting hang sammen og hvor svært det var. For eksempel begynte jeg å lese innholdsfortegnelser. Nå tenker jeg i en større grad over de etiske valgene mine, sier hun.

Etter videregående tok Gaiadóttir noen fag på Norges Mijø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) i Ås. Der fikk hun oppleve hvordan en autoritetsperson sensurerte det han sa på grunn av økonomiske bindinger til landbruks- og matindustrien.
– På et arrangement av Framtiden i våre hender fortalte en foredragsholder fra Regnskogsfondet om hvordan produksjon av animalske produkter er en av de største årsakene til avskoging. For eksempel produksjon av soya som vi forer norske melkekyr med. Noen uker senere holdt den samme foredragsholderen et annet foredrag i faget «Naturvern og forvaltning». Denne gangen hørte vi ikke noe om avskoging og soya. Da jeg konfronterte han i spørsmålsrunden med dette svarte han at ”Melk var jo så viktig for Norge”. Det var så tydelig at han ikke ville snakke om skadene av animalsk kosthold fordi skolen er sponset av Tine.
Mange veganere nevner markedsmakten og pengestyrken bak de som tjener penger på det tradisjonelle kostholdet som en utfordring. Dette står i veien for å endre folks ideer og vaner, mener mange. Det nevnes ofte at vi har et eget opplysningskontor for meieriprodukter, et for kjøtt, og et for egg og hvitt kjøtt som har mye penger og påvirkningskraft når det gjelder rådgivning og anbefalinger. Gilde, Tine og Nortura er blant andre sterke merkevarer som driver lobbyvirksomhet opp mot politikerne og utstrakt informasjonsarbeid mot kundene.
Gaiadóttir er bevisst på de tradisjonelle matprodusentenes solide posisjon og makt.
– Skolekokebøkene er sponset av Nortura og Tine. De store leverandørene skaper fremtidige kunder. Melkeordningen for eksempel er en måte å skape tillitsforhold til kunden fra tidlig alder.
Gaiadóttir har en drøm om å endre barns tidlige eksponering til animalsk føde. Hun vil starte en vegansk barnehage i Oslo. Nå er hun utdannet barnehagelærer og kan ta fatt på det målet.
– For å endre en befolkning må man starte med de unge. Det er de som er mest påvirkelige og kan gjøre de riktige endringene. Derfor er det så mange veganere blant unge. De eldre har hatt tradisjoner så lenge og mønstre som er vanskelige å bryte, avslutter Gaiadóttir.
---
Én myte mange nordmenn holder som en sannhet er at dyrene i Norge har det bra sammenlignet med mange andre vestlige land. Denne myten blir avlivet av Siri Martinsen, en kjent stemme i dyrevernsdebatten. Hun er utdannet veterinær og er leder av dyrerettighetsorganisasjonen NOAH. I siste utgave av Peter Singers Animal Liberation har Martinsen forfattet etterordet med tittelen «Kampen for dyrs rettigheter i Norge». Der sammenligner Martinsen Singers eksempler med situasjonen i Norge og kommer frem til at eksemplene fra Animal Liberation like godt kunne vært hentet fra en norsk virkelighet. I etterordet forteller hun at det foregår «systematiske overgrep» innenfor alle områdene i boken til Singer, også i Norge. Martinsen kan slå i bordet med at det «hvert år dør ca 50.000 pattedyr og flere hundre tusen fisk i norske laboratorier». I Norge «er det fortsatt tillatt å sperre inne høner i bur hvor de aldri kan strekke ut vingene - for eggenes skyld», forteller veterinæren.
Uvitenhet om akkurat disse forholdene Martinsen beskriver tror Ellefsen er mye av årsaken til at folk fortsetter å spise animalsk.
– De [næringen] tegner et nasjonalromantisk bilde av husdyrholdet; kuer som går på enga, forklarer han.
Ellefsen mener at landene i Skandinavia har mye større tillit til myndighetene, og presenterer det som en mulig forklaring.
– Folk ser det kanskje ikke så mye som sitt eget ansvar, samtidig som man har mer tillit til at myndighetene ordner opp i de problemene som er. Han legger til:
– Det har heller ikke vært så mye omfattende fokus på industrielt dyrehold gjennom media som kan røske opp i de forestillingene folk har.
Tror du noen gang at en stor del av den vestlige populasjonen vil bli veganere eller at vi vil gå enda mer i den retningen?
– Utviklingen den siste tiden har gått i retning av mer vegetarisk. Selv om kjøttforbruket har økt mye så har det også vært tegn til utflating, altså ikke like mye vekst i det siste. Miljøaspektet er en viktig faktor som kommer til å påvirke mennesker enda mer. At det ikke bare er hensyn til dyr men til menneskers eksistens og at folk ser at det angår dem selv. Miljøaspektet og økt fokus på dyrevelferd sammen peker i retning av mer veganere og vegetarianere.