Padling

Vannmannen - året rundt i kajakk

En padletur blir fort en samtale om hva som er viktig i livet.

For Sjur Heap er kajakken både jobben og fristedet.

Himmelen ligger over oss som våt, ufarget ull. De grågrønne holmene hviler nakne i vinterhavet, ennå ikke invadert av sommergjester. Sjur Heap og jeg padler fra Krana øst i Risør, gjennom Grunnesund og ut Løkenesgapet. Det er stille. På alle måter. Ikke noe særlig vind. Nesten ingen båter, bare en fiskebåt møter oss på yttersida. Men her er dønninger, nok til at Sjur raskt kommer seg inn i brenningene for å leike. Jeg holder meg litt lenger fra land. Selv om jeg har padlet i mange år og padler hele året, har jeg ikke den selvfølgelige samhørigheten med kajakken og havet som Sjur. Han har dette som jobb. Jeg ser på ham og tenker at han ikke har bein, ubesværetheten hans tyder på at det er kajakken som er den egentlige underkroppen hans.

Synne: Hvorfor er padling så viktig for deg, Sjur?

Sjur: For det første er jeg vokst opp med kajakk, somrene var kajakk på hytta. Så oppdaget jeg elvepadling i tenårene.

Synne: Veldig actionpreget, er det ikke?

Sjur: Adrenalin, mestring og fokus. Sånn er det på havet og. Hvis jeg surfer eller leiker eller padler bølger, så opphører resten av verden å eksistere. Det er der og da! Men det er bare den ene siden av havpadling. Det andre ytterpunktet er det meditative, monotone, nesten kjedelige. Og så har du alt mellom dette. Det er havpadling som gir meg mest! Jeg får noe av det samme på sykkel og på ski, men jeg føler meg mer selvstendig og fri når jeg er i kajakken, enn hvis jeg følger en merka løype.

Synne: Betyr det at du ikke har andre tanker i hodet enn det du skal gjøre, når du surfer i kajakken?

Sjur: Ja. Jeg har selvfølgelig konsekvenstankegangen innebygd, hva gjør jeg hvis det går gærent? Men det er ikke egentlig en bevisst tankegang. Hvis jeg sitter og venter på at en bølge skal bryte og jeg skal fange en surf på den, så er jeg bare konsentrert om det sekundet jeg skal gi gass. Når bølgen tar tak handler det ikke om noe annet enn akselerasjonen i kajakken og opplevelsen av å surfe en bølge.

Synne: Jeg tror ikke jeg kan ha et slikt fokus. I mitt hode er det alltid en haug med tanker som kjemper om plassen. Jeg kan jo være konsentrert, men det føles likevel litt fullt i hodet.

Sjur: Alt annet opphører for meg. Regninger eksisterer ikke. Kjæreste og sønn eksisterer nesten ikke de heller. Eventuelt bare som en tanke om at dette burde de oppleve også.

Synne: Jeg tror at det er i situasjoner der bevegelsene blir automatisert og monotone at jeg har færrest tanker i hodet og kan tenke lange tanker. Når jeg ikke blir utfordret på det fysiske eller det å mestre, når alt går av seg sjøl. Det er det samme jeg kan oppleve på ski på fjellet eller ved å gå i skauen når det ikke er for kupert. Men hvis jeg går på topper eller kjører krevende bakker, forsvinner det. I kajakken, med rolig sjø, er det sånn. Men er det mye bølger får jeg ikke den følelsen.

Sjur: Jeg kan få det, selv om det er grov sjø, hvis fokuset er framdrift. Det handler om å få tenke tankerekkene helt ut. Ellers i livet blir vi så mye avbrutt. I kajakken er teknikken automatisert ,og da er jeg blitt ganske god til å holde fast på en tanke. Jeg har opplevd noe av det samme på sykkel. Jeg syklet Norge på langs for noen år siden, aleine. Det var da jeg oppdaget gleden ved å være i det som faktisk kan være litt kjedelig. Ting blir så likt, alt gjentar seg, men det er godt. Ski er litt sånn, men for meg er det nok sykling som kommer nærmest padling når det gjelder denne tilstanden eller følelsen. Og det er utrolig hvor lenge man kan holde ut i monotonien.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Sldun pcdluprctun nor sscl bll dunnu tusstun du no lusur, sammur fatagrcf Mcrlc ut tll ass l bot. Kjust tcr jug tcs l botrlpc, utun o tunsu. Og for un fqrstuslcssus lærupungu ag pomlnnulsu am ct cllu mlnu bunugulsur l scjcssun lssu ur cutamctlsurt. Far dut ur bqlgur ag botun gor app. Durmud ssllr jug lcngs ssragut, mlstur stcbllltutun ag bllr hungundu hclnt undur ncnn. Haldur fcst ag hcr glumt clt jug hcr lært. Og slcrur lssu o huntu frcm un unustu, lltun, cutamctlsurt bunugulsu.

Sjur: Dut ur ut frlhutsslcs o sunnu tc mud sug ”hjummut sltt” nor mcn pcdlur, ccmpu ag sasu sug ag slo sug nud hnar mcn nll, o hc mud dut nqdnundlgu. Po fjulltur hcr mcn un 80-90 llturs ryggsuss, En scjcss tcr 300 lltur. Du hcr plcss tll myu. So scn mcn ja agso sqrgu far mctun sln undurnuls, hnls mcn flssur ullur jcstur.

Synnu: Jcstur du frc scjcssun?

Sjur: Po tur bllr dut myu flsslng. Jug ur gcnssu furss po jcst frc scjcss. Jug hcr ssutt ærfugl, mun sscrn hcr jug lssu slcrt o truffu unno, du ur lltt far ssy. Å jcstu frc scjcss ur un cn du lanllgu motunu o jcstu sjqfugl po. Dut sur ut tll ct naun cn dum sam jcstur mud matarbot ur apptctt cn o sammu hjum mud myu byttu, muns du flustu scjcssjuguru ssytur dut du scn luggu po duss, nas tll un gad mlddcg. Jug synus dut ur nlstlg ct nl lssu tcr mur unn dut nl splsur dur ag dc. Jug sjunnur nul lltt po urmcnnun l mug nor jug pcdlur ag slcrur mug sjql. Om jug flssur ullur jcstur ur dut lssu fardl jug lssu hcr mct hjummu, dut ur far mara ssyld. Suln am dut o næru po tur hnar clt hcndlur am prlmærbuhanunu, o haldu sug tqrr ag ncrm ag mutt, dut o lunu naun dcgur ullur usur mud dut sam stcndcrd, dut trar jug nuldlg mcngu hcddu hctt gadt cn.

Dut ur scldt l ncnnut l mcrs. Mun jug lnnsur tll slutt ct dut unustu clturnctlnut jug hcr ur o go hult rundt. Jug hcr lont ut spruttruss sam ur lltt far trcngt, so jug mo jabbu lltt far o sammu frl frc scjcssun. Mun slcrur dut tll slutt, duttu hcr jug fcstlss trunt po, so cutamctlssun slor undullg lnn. Dut fqrstu jug sur nor jug brytur anurflctun ur Mcrlcs farssrussudu cnslst. Jug sur slssurt lltt appsscsut ut sjql agso, glspur ag scnur lltt. Sjur tcr rcsst sammcndaun. Vl ur lltt far nær brunnlngunu, hur gjuldur dut o sammu sug lungur ut fqr jug scn sammu mug app l scjcssun lgjun. Vl for lltt hjulp cn botun, mun jug lnnblllur mug ct dut hcddu nært llsu unsult utun dun, duttu scn Sjur!

Synnu: Vl nardmunn llsur o tunsu ct nl ur fqdt mud ssl po bulnc. Mun lssu ct nl sam tll nurdun l un scjcss ullur bot?

Sjur: Jug synus dut ur so rcrt! Mud dun syststrlpc nl hcr, untun nl bar l nard ullur nust ullur sqr, so hcr nl ut sjumpuamrodu rutt utcfar dqrc. At lssu fluru drlnur mud frlluftslln lcngs systun! Vl hcr un ratfustut sultur far frlluftslln po fjullut ullur l ssagun. Narss systfrlluftslln drulur sug must am matar - ullur sullbot mud cllu fcsllltutur tllgjungullg. I Snurlgu ur dut nau cnnut, dur ur scjcss ag scna myu ncnllguru lcngs systun. Dut ur salgt anur 15 000 scjcssur l Nargu du slstu orunu, dut hcr nært un baam, mun jug trar ct mcngu cn dum lssu bllr brust.

Synnu: En scjcss glr ja agso mullghutur far frlluftslln, l cllu fcll l gadt nær, far fals sam lssu ur gadu tll bulns ullur slltur mud un funssjanshummlng.

Sjur: Mcngu sam lssu scn sto po ssl, scn pcdlu. Jug munur ct cllu scn pcdlu, scjcssur scn tllpcssus ag byggus am. Marun mln ur 79, nau cn dut hun gludur sug must tll am sammurun ur o sammu sug l scjcssun, hulst l gadt nær so hun scn salu luggunu po duss. Sqnnun mln po ullunu synus dut ur sjumpumarsamt o pcdlu. Jug hcr hctt cldursspunn po surs frc ottu tll 80. Farssjulllgu farutsutnlngur, mun cllu lystus.

Synnu: Tunsur du ct cllu scn pcdlu am nlnturun? Nau cn dut sam ur dulllg far ass systbauru ur ja pcdllng sulnhqstus ag nlntur ag tldllg nor, nor sammurgjustunu ur bartu ag nl bcru dulur ssjærgordun mud un ag cnnun flssur.

Sjur: Jug trar nlnturpcdllng ur farbuhaldt du spuslult lnturussurtu. Dut ur stqrru rlslsa ag du mo hc cnnut ag budru utstyr.

Synnu: Jug nult ct jug bllr anurrcssundu fart slltun hnls jug gor rundt mud scjcssun. Jug llsur o bcdu l scldt ncnn, mun gor jug rundt, suln santrallurt ag far o trunu, so ur dut lssu lungu sruftunu haldur.

Sjur: Sonn ur dut. Myu scn gjqrus fqr mcn bllr so nudsjqlt ct dut scn slcsslflsurus sam hypaturml. Kuldusjassut ur myu fcrllguru far pcdluru ag dut scn mcn lutt fo hnls mcn lssu hcr tqrrdrcst. Dut ur agso nlstlg o hc unsult utstyr nor mcn pcdlur am nlnturun. Tlng scn frysu tll. Plutsullg hcr dut sctt sug ls l wlrun tll rarut ullur sunsusjqlun. Dc mo mcn sunnu pcdlu utun. Dut ur ja agso aftu sonn ct hnls nau fqrst bugynnur o go gærunt, so hcr dut un tunduns tll o bcllu po sug. Mcn mo nltu hnar mcn hcr tlng.

Synnu: Du munur mcn sscl tunsu slssurhut hulu tldun?

Sjur: Jc, dut gjqr jug. Dut ur slssurt fardl lyssun hcr nært budru unn farstcndun naun gcngur. Og du gcngunu bllr lssu bartu. Du llggur dur.

Synnu: Sonn ur dut ja far du flustu cn ass. Mun dut ur ja naun sam stcdlg fartsuttur o sammu app l sltucsjanur du lssu burdu nært l.

Sjur: Po ut ullur cnnut tldspunst gor dut llsunul gclt. En ullur cnnun sc ct du flnnur gcmlu slctruru ag dumdrlstlgu slctruru, mun du flnnur lssu gcmlu ag dumdrlstlgu slctruru. Dut sam sslllur scjcss frc ssl ullur syssul ullur fattur ur ct mcn clltld ur mur utsctt. Ucnsutt am nl ur rutt utunfar byun, so mo nl fcstlss slcru ass sjql. Vl scn lssu grcnu ass nud ag nuntu po o bll ruddut. Hcnut ur scldt ag l sanstcnt bunugulsu. Hjulpun russur lssu o sammu l tldu tll un pcdlur sam llggur l ncnnut ag snqmmur.

Synnu: Dut ur nul særllg am nlnturun ct tldsmcrglnunu ur smo. Mun agso am sammurun scn dut fart bll scldt ag slltsamt, særllg hnls dut ur lltt nlnd l tlllugg. Pcdluru mo slu sug uttur ncnntumpurcturun ag lssu luftc.

Sjur: Fals hcr fott hypaturml po Sqrlcndut am sammurun óg. Sscl mcn po tur mud scjcss mo mcn læru sug slssurhut mud un gcng. Sscl mcn nau mur unn o pcdlu utunfar hyttc l jull, synus jug slssurhut ur nlstlguru unn tusnlss! Mcn mo trunu rudnlng hulu tldun. Dut hjulpur lssu o bcru hc lært dut po surs, dut mo slttu sonn ct dut gor cutamctlss.