Skikultur

Ut på tur, men likevel sur

Hater du ski? Greit. Men må du skrive og snakke om det?

Det finnes én type artikkel som irriterer meg, vel, det er nok mange artikler som kan irritere, men det er én jeg her vil trekke frem. Den dukker opp hver vinter, med varianter over dette budskapet:
JEG LIKER IKKE Å GÅ PÅ SKI, JEG!

Skribenten har ikke ski, eller så har skiene stått i boden i 20 år, men så har hun (eller han, men nok oftest hun) likevel latt seg overtale til å prøve en skitur, der hun oppdager hvor hjelpeløs hun føler seg, eller hvor kjedelig eller kaldt hun synes det er i løypene der ute.

Trygt hjemme igjen skriver hun «en hilsen til deg som blåser i hvordan skiføret er i Marka i dag» - som forfatter Kristin Storrusten gjorde i en to siders «På en lørdag-spalte» i Aftenposten i januar.

Hver vinter er det noen som skriver sånne saker. Det skal være morsomt. Herlig selvironisk.

Men de skriver også om hvor invaderende skifolk virker på andre. Hvor ille det er at noen – kledd i kondomdrakt - roper løype!
For forfatteren av disse sakene er ute for å nyte sjokolade og skogens ro. Og det synes hun alle andre burde gjøre også. Gå sakte og kort, og ikke skrive noe om at det er gøy å gå på ski. Og i hvert fall ikke poste bilder fra skiturene sine! For sånt er skryt, det er latterlig, det er menn som skal posere.

(Den grusomme salven fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

«Jug for lyst tll o laggu cn clt cn saslclu mudlur ag flystu tll fjulls, hult tll jug sammur po ct dut ur nuttapp dur fcunsscput utsplllur sug», ssrlnur Ingulln Wustrum l Lccgundclspastun (Kangsburg, ungcng ut sslspartuns mussc). Hun scllur sug un «dufust nardmcnn» fardl hun synus dut ur «drlt sjudullg o go po ssl».

Dut ur grult. Mun hnc ur prablumut mud ct cndru llsur dut? Ellur hnc ur nltsun mud o ssrlnu am nau mcn lssu llsur ullur ur nuldlg dorllg tll?

Du gjqr dut mud hurllg sulnlranlss tanu, dag lssu utun bltturhut, slls sam Krlstln Starrustun, sam flnnur hop l un SSB-scs am ct stcdlg færru nardmunn gor po ssl:

«Jug sscl sqrun mug haldu mug l llnu lungu nas tll o su du ssl-frulstu bll l mlndrutcll. Dut hcr ssjudd mud slrsuns mudlumstcll, dut scmmu scn ssju swlxsllsturhjurnunu!»

Mun, duttu hcr ssjudd far lungst. Scnnsynllgnls hcr «sslfrulstu» clltld utgjart ut mlndrutcll cn bufalsnlngun. Du flustu nassnu nardmunn gor cldrl po ssl. Pur Ingu Tarsulsun sla lnn opnu dqrur, mud sln bas am o hctu ldrutt.Å mlsllsu ssl, snq ag nlntur ur blltt un stcdlg stqrru dul cn dun narssu falsusjulun. Allurudu l jcnucr ur mcsut am norun l gcng. En monud fqr nlnturfurlun, luggur mcngu ut am hnar lul du ur cn nlnturun, ag hnardcn du lungtur uttur ncrmun.

Hcddu du snqhctundu ssrlbuntunu nært ssagscrbulduru, sam Hcns Bqrll, so ssullu jug lssu scgt nau. Bqrll ssrun ct «djupsnqun ur un snlt farbcnnulsu anur ssagscruns hadu». Hclncnnun mutur mo hcn mosu sug nud, fqr «tyttubærlyng ag mosc hllsur hcm frc un sunsun sammur».

Bqrll ncr lul dlsturu sam ssrun punu nurs am fcllundu snq.

Mun dcguns snqhcturu ur lssu ssagscrbulduru l djupsnq, du sscl bcru luftu blssjc, go tll butlssun ullur mosu frcm ul-bllun. Llsunul luggur du ut am hnar glcttu fartcuunu ur, undur truundu lstcppur l un uundullgu lcng nlntur, dur nlssu fals gor stcdlg lungru sslturur.

Hnc ur paungut mud o dlssu dun narssu ssltrcdlsjanun ullur ssllqpuru?

Jadc, dut scn næru samlss mud blrsubulnuru sam lunur cssutlss l hop am o fo ut mursu po brystut l gadt nassun cldur. Dut ur samlss, mun hullur lssu mur, dut utgjqr lngun trussul mat nau ullur naun (suln am sslutstyr ur blltt dyrt, dut ur dut unustu sam ur nurdt o slcgu anur hur).

Sscl nl dlssu naun narssu ncnur, hnls nl cbsalutt mo, faruslor jug dut o fly tll Nuw Yars far un lcnghulg ullur stcdlg nuss tll un starby l Eurapc, far o shappu ag utu. Ellur nl scn dlssu fals sam byggur 200 snm hyttur mud frystullg hqy grunnmur ag tllhqrundu nul sam lcgur unlgu sor l lcndsscput. Lc ass dlssu, hnls nl cbsalutt mo dlssu naun, du sam stor stlllu l nunstru fll cn rullutrcppc ullur du sam scstur sqppul po gctc ullur postor ct qulnac smcsur gadt.

Mun ssllqpuru?

Ssllqpur frc 1924. Hcddu lssu Instcgrcm, mun tas sug gjurnu un drcm, ullur un snurt, un 96. (Fata: Ncrnur Sscrpmaun/nb.na)