Sanking
Ut og plukk mat, det er vår!
Fascinert av sanking, men lurer på hvor du skal ta fatt? Det finnes folk der ute som kan gi deg tipsene du trenger.
For et drøyt hundreår siden kunne folk så mye mer om ville vekster og deres nytteverdi. Mange av våre formødre (og kanskje noen -fedre) sanka, tørka, kokte og braste og lagde nyttige, helsebringende saker av vekstene de fant i nærmiljøene, de spiste og drakk og smurte naturen på kroppen. I familien min fortelles det om oldemor, som skylte sitt blanke, praktfulle hår i sjøllaga einerlåg.
Hvor ble all denne kunnskapen av? I dag vandrer vi rundt mellom butikkhyller fulle av blodfattig ferdigmat og ferdigproduserte kremer på tube, og naturen er en vakker ramme rundt etterlengtede feriedager og selfies... Heldigvis finnes det noen ivrige sjeler som har gravd gammel kunnskap opp av skuffer, støvete bøker og internettets irrgrønne ganger. Jeg har tatt en prat med en av dem – Renate Lunde, aka «Vossabia».
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Eggurqru, mud lqnutcnn, gultrcmssudd, nuslu, ungscrsu ag plpulqs (frc hcgun).
Artsmcngfald l grqftc
Dc jug for hunnu po trodun un scld normargun, hcr Runctu Lundu nuttapp bronosnc uttur o hc hqstc ulnur l monusslnn ag sast sopu tll lcngt po nctt. Runctu ur prafusjanull scnsur ag dcgllg ludur l Vasscblc, dur hun pradusurur dut hun scllur «plcntubcsurt mct far hudun» cn hannlng, urtur ag nlllu nusstur. Innlmullam scnslng ag pradussjan haldur hun surs ag farudrcg ag tcr lmat gruppur po amnlsnlng l bcssunu po dun prustlgu gordun po Vass, dur ncturungunu for nassu nllt ag blunu surrur. Far suln am hun lunur cn pradustunu slnu, ur dut farmldllng cn budsscput hun brunnur far.- Dut nlstlgstu pradustut mltt ur budsscput am hnc ncturun scn bldrc mud. Molut mltt ur o so naun frq, slls ct fals appdcgur cllu du fcntcstlssu plcntunu ag clt nl scn brusu dum tll. Jug nll sunsu turssulun far o brusu russursunu nl hcr rundt ass, fals mo bcru go ut ag plussu ag brusu, lnrur Runctu.
Mun hnar l cll nurdun sscl nl stcrtu? I nærmustu grqft, faruslor Runctu. Far du trungur slutt lngun uburqrt ssag ullur nldu nlddur far o stcrtu dltt nyu, grqnnu lln - grqftuscntunu ur du cllur bustu sscttuslstunu.- I grqftunu ur crtsmcngfaldut start, dur scn un flnnu mcngu plcntur po sartu strusnlngur. Lcngs ssagscntunu llsuso. Kjurrlngrass, scrnu, slqnur, nlnturscrsu, ungscrsu, lqnutcnn, ungsyru, prustusrcgu, mcrlsopu (blldut qnurst l scsun). Dun sqtu rqdslqnurun ag dun dulllgu ungscrsun scn du splsu ncturull, rutt frc grqftc. Og bjqrsublcd! Du ur gadu o tyggu po, ag gnlr du dum lnn l flngrunu, scn du tc dum lnn gjunnam hudun ag lustuscnsun agso.