Ut og finne juletre

Ut og finne juletre-turen. Det er en av disse turene som en har høye forventninger til. Kjernefamilien sammen på tur innover i egen skog for å lete etter det riktige grantreet til jul, sage det ned, sammen, slepe det hjem, sammen, vise det frem, se på treet vårt! Men ut og finne juletre-ekspedisjonen er som mange andre familieturer; en ferd i et landskap av miner.
Gran må det være. Der er det ingen diskusjon. Av nåletrær foretrekker jeg furu 357 dager i året, men 23.-31. desember skal det være gran. Fordi det alltid har vært gran. Fordi gran i varm stue er lukten av jul, og hvis alt annet svikter, slik som snøen, er luktesansen - ved siden av "O helga natt" med Jussi Björling - det sikreste kort i jakten på julestemningen.
Det kan selvfølgelig være en gran fra Plantasjen, presset inn i netting, slengt på taket og kjørt hjem. Men så var det denne turen, da. Det å finne og hogge treet selv. La barna være med. Gjøre noe sammen.
I fjor var det hvitt i skogen. Det så idyllisk ut, men innebar stolping i løs snø, noe som i selskap med barn under seks år fort fjerner grunnlaget for bruk av ord som idyll. Det er heller ikke enkelt å se hvilket tre som egner seg i stua, når grenene henger snøtunge. Jakten måtte avblåses. Så kom naboen, med hest og slede. Det var gøy. Før det ble iskaldt. Det var minus åtte og vind, barneføtter stivnet på sleden, og tung juleforkjølelse ventet.
For å komme eventuell snø i forkjøpet var vi i år tidlig ute. I slutten av november var forholdene perfekte. Barfrost og rim, ingen snø, ingen søle. For tidlig å hogge treet, målet var bare å finne det rette, markere det med en blå taustump, for så rett før jul å vende tilbake til skogen med en lettere jobb.
Men så var det det å bli enige om et tre. Jeg vil ha et fyldig juletre. Min samboer vil ha et som ikke er for stort. Barna vil ha hvert sitt tre, på rommet. Den eldste vil alltid lete mer, perfeksjonistiske trekk som sin far. Den yngste vil hjem. Fornøyd med det hun kaller Treet Mitt.
Grantrær er som mennesker, de har minst én svak side. I hvert fall de som vokser i fred, spredt rundt i skogen, uten å bli trimmet på en juletreplantasje. Et slikt tre har skavanker. Karakter, kan vi kalle det. Og stuer har jo hjørner.
Det her er godt nok, sier jeg til slutt. Det er mye som er viktigere enn et perfekt juletre. God jul.