Ungdomsopprøret

Historien om Kiselgården er historien om den lille gården i vårt flate naboland som drives stikk motsatt av hva Sylvi Listhaug og andre blå politikere drømmer om å få til i Norge. Det er historien om familiegården hvor trillebåren fremdeles har en plass. En gård som har oppnådd kultstatus hos stjernekokkene i København og som produserer maten stadig flere dansker kjøper og etterspør. En gård som drives etter biodynamiske og økologiske prinsipper og spås å bidra til å endre matindustrien.
Da den internasjonale tenketanken «FoodTank» laget kåringen «These Twenty Young People Are Changing the Food System in Huge Ways», var Ask og Amy på Kiselgården med på listen. Kåringen er en oversikt over unge, innovative bønder som står bak inspirerende prosjekter som kan endre folks oppfatning om hva mat egentlig er. Entreprenører som kan bidra til å endre den globale matindustrien.

Men historien om Kiselgården er også historien om Ask, som har jobbet på gården siden han kunne gå. Og Amy. Den finske jenta som levde storbylivets glade dager i København helt til hun møtte Ask og flyttet til Kiselgården og Ugerløse, Danmarks svar på Bykle, Forsand og Moskenes målt i innbyggertall.

I dag dyrker Ask og Amy noen av Danmarks beste og mest etterspurte grønnsaker. Det er grønnsaker som produseres etter biodynamiske prinsipper, hvor miljø, etikk og dyrevelferd står sentralt.
Michelin–restauranter som NoMa, Geranium, Den røde cottage, Relæ, Bror, AOC og Kong Hans Kælder står alle på kundelisten.

Kraftig økovekst i Danmark.
Men Ask og Amy dyrker også varer som blir stadig mer populære hos den jevne danske og københavner: Ingen, i hele verden, kjøper mer økologisk mat enn danskene. Før var sveitserne best, nå er det danskene. Nordmennene er langt bak.
Åtte prosent av dagligvarene som selges i Danmark er økologiske, og andelen er stadig økende. Det samme er den danske eksporten av økologiske jordbruksvarer. Hos butikkjeden Irma er 25 prosent av utvalget i dag økologisk, og planen er å doble til 50 prosent innen ti år. 75 prosent av maten som serveres i Københavns kommunes kantiner er økologisk. Målet er å øke. Danskenes eksport av økologiske varer har også eksplodert – og er forventet å øke.
Den nye danske mat– og landbruksministeren og sosialdemokraten Dan Jørgensen har også ambisjoner om å satse kraftig på økologisk landbruk framover.

I Norge øker etterspørselen etter ren, miljøvennlig og etisk mat hos forbrukerne, men de styrende blå politikerne har ikke uttalte ambisjoner om å gjøre som sine danske kollegaer.
Tvert imot. Den rødgrønne regjeringen hadde et konkret mål om at 15 prosent av landbruket og matforbruket skulle være økologisk innen 2020. Venstre hadde 17 prosent som mål, mens dagens regjeringspartier ikke har ønsket å tallfeste noen andel for økologiske matvarer.

I 2012 brukte hver danske 1300 kroner i året på økologiske varer. I 2013 brukte hver nordmann 320 kroner.
I Danmark er Ask og Amys Kiselgården blant lokomotivene i den danske matrevolusjonen.
– Danske forbrukere vil vite hvor maten kommer fra, og de vil vite at maten er produsert på en etisk og bærekraftig måte. Det er en større interesse for historien og menneskene bak maten som spises enn noen gang, forteller Ask.

Den danske stjernekokken Christian Puglisi, som står bak restaurantene Relæ og Manfreds vin – begge to økologisk sertifiserte restauranter – merker at kundene deres blir stadig mer bevisste.
– Trenden er mat med god samvittighet. Mindre kjøtt, mer grønt. Og når vi velger kjøtt, skal det være fra dyr som har levd gode liv og som ikke er fôret opp på kraftfôr fra Brasil. God dyrevelferd og kvalitet henger sammen. For meg som kokk er det også tilfredsstillende å kjøpe råvarer fra bønder som leverer ren, ærlig og etiske produkter, forteller Puglisi, som er blant kundene til Ask og Amy på Kiselgården.

Vanskelig start.
Helt siden starten, for 30 år siden, har Kiselgården blitt drevet etter biodynamiske prinsipper, hvor hensikten er å dyrke fram sunne og næringsrike råvarer på naturens egne premisser. Ingen kjemisksyntetiske sprøytemidler, GMO–frø eller andre snarveier. Det handler om miljø, etikk og dyrevelferd.
Den gang, for 30 år siden, var skepsisen stor, og Asks foreldre opplevde mange av de samme utfordringene økologiske bønder i Norge opplever i dag. Nå har alt snudd, og Kiselgården har fått internasjonal anerkjennelse.

I dag dyrker Amy og Ask mellom 350 og 400 forskjellige produkter fordelt på 50 hektar jord. De har bevisst valgt å ikke bare satse på monolandbruk og ett produkt.

– Vi kunne satset utelukkende på gulrøtter og blitt en stor leverandør. Men hva om avlingen gikk dårlig et år? Eller om prisene stupte? Da ville vi slitt økonomisk. Skulle det bli et dårlig salatår, har vi likevel over 300 andre produkter vi kan selge, sier Ask, som samtidig mener det er mer utfordrende å dyrke fram forskjellige grønnsaker.
- Men jordsmonnet ville ikke tålt at vi dyrket de samme sortene år etter år på samme sted.
De dyrker alt fra klassikere som gulrøtter, poteter, selleri, pure, løk og forskjellige salater til bønner, spinat og fennikel. Kiselgården er også kjent for sine mange og velsmakende kålsorter og urter.
– Vi produserer alt etter sesong. Det betyr for eksempel at vi ikke kan levere tomater hele året.

Ask og Amy har også tatt et bevisst valg om å ikke binde seg til store grossister.
– I stedet leverer vi direkte til restauranter og forbrukere. Flere av restaurantene har sine egne områder på gården hvor de tester ut nye produkter. Vi får bestillinger fra restaurantene om ettermiddagen, pakker grønnsakene om kvelden og kjører dem ut neste morgen. Da får de grønnsaker som ble tatt opp av jorden kun timer i forveien.
Kiselgården har også sitt eget gårdsutsalg, i tillegg til at de sender ut «Kiselkassen», en kasse med ukens beste grønnsaker til en stadig større mengde kunder i København.
Noma, flere ganger kåret til verdens beste restaurant, er blant dem som har en egen jordlapp på Kiselgården hvor de flere ganger er på besøk for å få inspirasjon, nye ideer, teste og dyrker fram forskjellige grønnsaker.
– Jeg er nysgjerrig på kjøkkensjefenes behov, og de er nysgjerrige på hva jeg har av ideer og tanker. Vi stiller høye krav til hverandre. Sammen gjør vi hverandre bedre i jakten på de beste råvarene, sier Ask.

Ask mener den økende interessen for ren og bærekraftig mat har vært viktig både for Kiselgården og landbruket generelt.
– Når stadig flere forbrukere etterspør ren og miljøvennlig mat, vil det få konsekvenser for landbruket. Vi vil få et landbruk med større respekt for dyr, miljø og mat, mener Ask.