Rovdyr og forvaltning
Kan vi lære om rovdyr av et av Europas fattigste land?
Kan gjetere med en helt annen levestandard enn den norske fortelle oss noe om hvordan vi bør forholde oss til naturen rundt oss?
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv1_2136_1424_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=653d15e24385277c710e6af92028e7af 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv1_2136_1424_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=0a36450d14f1bdcdeee371f799006579 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv1_2136_1424_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=e95f3e7d3c22a292b3977cdf2baac8ab 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv1_2136_1424_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=b901454d0adae5398065bb6d025100ba 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv1_2136_1424_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=507c97fa4f3bf82e71f61a94c7441d76 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv1_2136_1424_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=7b72da3b6e150d0c2c11b27c66d5642a 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv1_2136_1424_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=f31235b31b7032658ae49d73a5588906 1800w)
I Norge er både rovdyrene og kulturlandskapet nesten helt utrydda, og mange argumenterer med at det er en motsetning mellom å ta vare på kulturlandskapet og rovdyrene. Vi har bare plass til en av delene. Romania huser både Europas best bevarte kulturlandskap og Europas største bestander av ulv og bjørn.
Kan vi lære av Romania?
Sammen med en kollega fra Sabima og en rumensk biolog har jeg reist i Transilvania, Romanias rikeste kulturlandskapsområde, for å forsøke å forstå.
Chirilă Costel hilser oss velkommen. Han holder på å flytte nattkveet sitt, der han har sauene og et par kuer om natta. Innhegninga består av et strømgjerde som flyttes fra område til område for at bakken ikke skal bli for gjørmete. Det er ikke strøm i området, men fra prosjektet WOLFLIFE har gjeteren Chirilă fått en strømgenerator med solcellepanel, som holder strømgjerdet i gang hele natta. Dette er bare ett av tiltakene som gjøres for at gjetere og bønder skal leve bedre med ulver og andre rovdyr i nærmiljøet sitt.
Plutselig hører vi bjeffing, og hele saueflokken kommer mot oss over åsen. Det er den 12 år gamle sønnen til Chirilă som gjeter dyrene i dag, selv om det er mandag og han burde vært på skolen. De fem-seks hundene får effektivt sauene inn i en liten plankeinngjerding med et bittelite tak i ene enden. Her står de fire hundre dyrene helt tett sammen. Det er ikke på grunn av rovdyr dyrene samles midt på dagen, men fordi de skal melkes. Tre ganger om dagen sitter Chirilă, kona hans eller sønnen under det lille taket og melker et par stråler melk fra hver sau, før de igjen slippes ut for å beite videre under bevoktning av en gjeter og hundene.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv_collage1_1600_1200_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=c61631bdca878c5eca7c741f129bf62a 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv_collage1_1600_1200_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=a273526baa3981dfbaaf16a63fcb352e 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv_collage1_1600_1200_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=779c1108042f20257b2e0466e6c8f6e8 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv_collage1_1600_1200_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=821c93da2b6d058dd5afd83d21e2050a 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv_collage1_1600_1200_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=0a6c90eb78a06882b7efba07ba2f2529 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv_collage1_1600_1200_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=54df2af0dafde61454ada21c5af14b36 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv_collage1_1600_1200_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=04c849278e5106844495d99cdffffb82 1800w)
Norge og Romania er to land som ikke ligner så veldig på hverandre, og det kan være vanskelig å forestille seg at vi kan lære noe av et land der store deler av jordbruket fungerer som det gjorde i Norge for 100 år siden. Hesten er fremdeles et viktig transportmiddel mange steder i Transilvania. Veldig mange familier driver i stor grad selvbergingsjordbruk. Kontrasten er stor til det norske landbruket, der stadig færre er bønder på fulltid og nesten alt produseres for videresalg. Hos Chirilă blir vi vist inn i det lille huset familien bor i når de er sammen med sauene. Her har de et eget rom der melka behandles. Vi får smake på helt fersk ost av sauemelk, og vi snakker om utfordringene de har med å drive med sau.
Gjennomgående for denne samtalen og de andre samtalene vi har med bønder og organisjoner er at det ikke er rovdyrene som er problemet. Selv om det står tre sauer i en egen innhegning fordi de trenger ekstra tilsyn etter et ulveangrep for noen dager siden, blir Chirilă til slutt litt oppgitt over alle rovdyrspørsmålene våre. Gjennom tolken forklarer han at det ikke er rovdyrene, men umulige krav fra EU, som gjør det vanskelig å være sauegjeter. Han sier at de nå må ha flislagt gulv der de lager ost, men dette er vanskelig all den tid de flytter seg og sauene ofte. I tillegg gjør tilgangen på melk og ost fra de andre EU-medlemslandene at det er vanskelig å oppnå en god pris på varene de leverer på markedet.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv_collage3_1600_1200_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=b38c1b7489c75375efbae3f59dae4b7f 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv_collage3_1600_1200_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=404ecf3d676b3681eefa0530b57eb120 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv_collage3_1600_1200_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=b670a2e528beebd4325a77eb36acb646 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv_collage3_1600_1200_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=8be9be8bec1f04cbf2c64cfdb7c888d4 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv_collage3_1600_1200_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=f1ed2ecd1ce5cfb43fe0cb1206a6d584 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv_collage3_1600_1200_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=f4513787ef611063fbccda445bc4f5b8 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv_collage3_1600_1200_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=44a93323fa9ff281b797edd92e21238c 1800w)
I Romania tenker de helt annerledes om de store rovdyrene enn vi gjør i Norge. Vi utrydda nesten rovdyrene på slutten av 1800-tallet. Det rådende natursynet da var at menneskene kunne pleie og passe naturen slik at den oppfylte våre behov best, ikke slik at økosystemene fungerte best mulig. I 1845 vedtok Stortinget en lov om at rovdyrene skulle utryddes, slik at husdyrene kunne gå i fred i utmarka, og slik at rovdyrene ikke spiste hare og andre byttedyr som menneskene hadde lyst til å jakte selv. I løpet av de neste femti årene nådde vi nesten utryddelsmålet, og bruken av utmarka endra seg. Tradisjonen med gjeting av dyrene ble borte, og antallet dyr i utmarka økte. På midten av 1900-tallet, da vårt natursyn igjen endra seg og vi begynte å la rovdyrene komme tilbake, starta også dagens konflikt mellom rovdyrene og husdyrene.
I Romania har rovdyrene alltid vært tilstede, men grunnen til at det er så mange bjørner i dag er at diktatoren Ceaușescu elsket å skyte dem. Og for at han, som styrte landet fra 1965 til revolusjonen i 1989, skulle få skyte mest mulig bjørn, fikk ingen andre lov til å skyte dem. I dag er bjørnejakt tillatt. Bjørnejakt og annen jakt er med på å skape en konflikt som ikke eksisterer i Norge, nemlig konflikten mellom gjetere og jegere. Gjeterne har mange hunder, og jegerne mener at hundene tar småviltet og dessuten ødelegger bjørnejakta.
Her i Norge står konflikten mellom dem som vil ha rovdyr og dem som vil ha beitedyr i utmarka, en problemstilling man ikke forstår i Romania. Rovdyrene er en del av naturen, og det å fjerne dem helt er utenkelig. Ingen liker å miste husdyr til rovdyr, men som en gjeter sa det "Noen dager tordner det, andre dager kommer det en bjørn. Sånn er naturen, og det kan vi ikke styre."
Det er mange forskjeller mellom husdyrdrifta i Romania og Norge. I Romania går det alltid en gjeter med dyrene når de er ute og beiter. Før rovdyrene ble forsøkt utrydda i Norge var gjeting en barnejobb, og barna som gjette dyrene hele sommeren kunne være helt ned i syv år gamle. De siste årene har det vært noen forsøk med gjeting og bruk av gjeterhunder i Norge, noe som har ført til at færre sauer har blitt tatt av rovdyr i forsøksområdet. Bruk av gjeter er likevel svært uvanlig, fordi økonomien i sauedrifta ikke tillater ansettelse av gjeter.
Den rumenske gjeteren eier ikke dyrene selv, men passer dem for bøndene og får ofte lønn i form av melken og osten han selv lager. Hvis dyr blir tatt av rovdyr, må gjeteren kompensere bonden. Gjeteren sover ute i bittesmå hytter som bare er en seng med et lite tak over. Det er konflikter rundt hvor mange hunder gjeteren kan ha. I 2015 forsøkte rumenske myndigheter å sette et makstall for antall hunder som kan vokte en saueflokk, noe som førte til store demonstrasjoner. Prosjektet WOLFLIFE delte i sommer ut valper av en lokal gjeterrase mot at gjeterne kvitta seg med en del av blandingshundene sine. Målet er at konfliktene med jegere skal dempes ved at gjeterne har færre og bedre gjeterhunder.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv2_1644_1234_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=a52890b62283faef88095d8045d8f552 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv2_1644_1234_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=73c3b77ab6f73828fdd5bfcb07cca87c 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv2_1644_1234_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=9d9e71e55d398a75bd4c32adbf0cabb3 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv2_1644_1234_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=4af6da5ed5b670004c790dc578e7f14b 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv2_1644_1234_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=a0ef025327a6b9b95222a8265cd018d1 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv2_1644_1234_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=ea5643dfacebd70cd35a944cb5bfc8e0 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/Romaniaulv2_1644_1234_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=3a62a9e5d7922119d5153b3eedb0ac6c 1800w)
Vi går nedover til landsbyen fra Chirilăs gjeteområde. Vi går forbi trær det henger gamle klær i, et forsøk på å skremme bort rovdyr. Vi krysser bjørnespor, som vi har gjort på mange av turene våre. Et par dager tidligere fortalte vi en annen gjeter om bjørnespor på en av turene våre, og han bare lo. "Den lille maurspiseren der, ja, den er ikke noe farlig,” sa han og refererte til at bjørnen hadde gravd opp mange maurtuer i området.
I Romania finnes Europas siste, store områder med artsrikt kulturlandskap. Her slås slåttemarkene med ljå og slåmaskin, fordi bøndene er avhengige av høyet til vinterfôr. I Norge trenger vi ikke lenger å ta vare på slåttemarkene, fordi vi kan importere kraftfôr fra utlandet, og vi kan gjødsle jordene og dyrke gress. Vi intensiverer landbruket vårt, og står i fare for å miste over 800 arter som er avhengige av det tradisjonelle kulturlandskapet. Dette tapet skyldes ikke de få ulvene vi har i Norge, men en kortsiktig landbrukspolitikk. I det fattige landet Romania tar man både vare på det livsviktige kulturlandskapet og Europas største bestander av bjørn og ulv.
Den største forskjellen mellom Norge og Romania er kanskje instillinga til naturen. I Romania har de skjønt at vi bare er en del av den, ikke herre over den. De klarer å ta vare på store områder med rikt kulturlandskap. I utgangspunktet har disse områdene blitt bevart fram til i dag på grunn av at rumenerne på mange områder ikke har hatt den teknologiske og økonomiske utviklinga som vi har hatt i Norge. I dag bevares mye takket være ulike frivillige organisasjoner, som hjelper bøndene å søke tilskudd slik at de kan ta vare på kulturlandskapet. I Norge har vi gått bort fra de tradisjonelle driftsmetodene, og det er kanskje vanskeligere å gjeninnføre dem enn å opprettholde dem, slik de gjør i Romania. Men vi kan endre norske tilskuddsordninger, slik at det faktisk blir lønnsomt å ta vare på kulturlandskapet som del av landbruket i Norge.