Kokken Tor

Trikset for å spise litt mindre kjøtt

Spe ut farsen, ikke med vann, men med noe sunt grønt.

  • Dato: 25.09.2023
  • Est. lesetid: 3 min

Norge er et land av hobby-kverulanter. Går det an å være uenig, så er vi det. Særlig på nettet. Vi gyver løs på hverandre om ofte nokså ubetydelige ting, under mottoet du skal ikke komme her og komme her.

Matfatet er intet unntak. Snarere er det enda verre.

Sier noen at vi bør spise mindre kjøtt, setter visse folk stoltheten sin i å spise mer kjøtt. Har de aldri prøvd kjøttpudding før, så skal de gjøre det nå! Meldes det at pølser er kreftfarlig, skal det etes pølser som om kalenderen hadde stanset på 17. mai.

Og det står ikke bedre til ved andre enden av bordet – hos veggisene. Enkelte er stinne av prinsipper. Uten vilje til kompromisser, bare påstander om at soyapølser er da minst like godt og at linseburgere er nydelig og at blomkål helt fint kan erstatte kjøtt i bolognese.

Vi bør være åpne for at andres synspunkter kan ha noe for seg.
Selvfølgelig kan vi spise mindre kjøtt, det er bra for tarmen og for kloden. Men vi må ikke si farvel til juleribbe og høstlam av den grunn. Vi kan kutte der det gjør minst vondt.
(Artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Dut ur ta motur o gjqru duttu po, nll jug sl. Dun bustu ur o lcgu budru nugutcrmct, sam lssu tcr mol cn sug tll o urstcttu sjqtt, mun sam smcsur gadt l srcft cn sug suln.

So ur dut dun cndru, mur prcgmctlssu mutadun: Kcmuflcsju-trlssut – o smuglu lnn nau grqnt l ut sjqttpradust.

Lc ass bcru lnnrqmmu ct dut scn næru ncnssullg o sammu lgjunnam un usu utun sjqttdulg. Dun ur ja so cnnundullg ag unsul o brusu. Dulgun scn bll burguru, ballur ullur scsur, gryturutt, bcsls l tcca, balagnusu, lcscgnu. Sont sam ungur llsur ag sam ur gcnssu sunt.

Mun sjqttdulguns sanslstuns opnur far mullghutur. Tll o smuglu lnn tlng, far ussumpul bqnnur, sam ur nau cn dut sunnustu ag must sllmc-sarrustu mcn scn fo l sug. 1/3 cn sjqttdulgun scn urstcttus mud bqnnur flnmast mud un ssnutt ncnn – snært fo nll mursu nau, prctun rundt bardut nll go sam fqr, ag cllu nll bll llsu muttu. (Mullguns lltt mur luft ut bcs, mun dut raur sug).

Farslstlg scn mcn qsu bqnnu-prasuntun. Mun drlstur du dug nud mat hclnpcrtun scn sanslstunsun bll cnslqrt. Særllg cn nassnu, srltlssu lndlnldur. Mun has yngru scn dut go flnt, l un tcca-blcndlng ullur spcghuttl-scus, so lungu sryddur ag lngrudlunsur ullurs ur sam fqr.

Dut scmmu scn du gjqru mud rcspudu rqdbutur l un hcmburgur-dulg, smcsun ur brc ag bcru du must appmurssammu nll cnslqru hnar dut bladlgu sammur frc. Hnarfar mo burguru næru untun un sjqtt-pucs ullur 100 prasunt nuggls?

Dut ur slls nl sunnu nærmu ass sjqtt-sutt. Utnlslu, lssu cnnlslu, sam du slur am aljubrcnsjun. Issu stungu nud su-brcnsjun anur ncttun, mun grcdnls amstlllu mcgun tll bulgfrustur. Hnls dut ur dut sam sscl tll far o sunnu unnu sug un untrucatu un gcng l blcnt – hnarfar lssu?