Biologisk hemmelighet

Treet som dufter karamell om høsten

Hjertetreet har en helt spesiell duft når det slipper bladene. Men ikke alle neser kan oppfatte lukten!

Du har sikkert lagt merke til rødfargene, gulfargene og det oransje, når trær og planter går fra sukkulent lysegrønt om våren til grønt om sommeren til flerfargede løv og blader nå om høsten.

Kanskje har du også kjent angen av karamell, av smeltet sukker på din vei forbi en botanisk hage. Den søtlige duften kan ha kommet svevende gjennom luften fra det vevre og vakre japanske hjertetreet, katsuratreet (Cercidiphyllum japonicum) der de aldrende bladene – i sine siste stunder av livet – gir fra seg en lukt av karamell.

Duften stammer fra flyktige sukkerforbindelser som damper av under bladenes aldringsprosess der viktige næringsstoffer, slik som nitrogen og fosfor, trekkes ut av bladene og tilbake inn i treets greiner, stamme og røtter for lagring til neste års og neste vårs vekst og utvikling.

Jeg møtte det yndige hjertetreet første gangen da jeg studerte biologi på Blindern på 1990-tallet, der vi hadde uteundervisning i Botanisk hage på Tøyen. Jeg spurte professor Per Sunding hvilket tre han ville foreslått for å markere navnefesten til sønnen vår, og da foreslo han hjertetreet (katsuratreet). Så vi plantet et på hytta i Halden (bildet under), og vi har et i hagen hjemme på Ås.

Hjertetreets blomster er små og unseelige, men blader og greiner gir luftig og svalende skygge om sommeren. Bladene er hjerteformede og fine å se på.

Hjertetreet vokser vilt i Japan og Kina, og har blitt et yndet parktre. Men det er ikke helt sant at hjertetreet er en ny gjest hos oss. For om du går riktig mange år tilbake i tid så vokste det katsuratrær i Europa og Nord-Amerika. Hjertetreet vokste blant annet på Svalbard - for 40 millioner år siden – og nå finnes den der som fossil. Katsuratrær er blant de eldste blomstrende plantene og faktisk blant de mest vanlige plantefossilene i de 40 millioner år gamle fjellformasjonene i Longyearbyen på Svalbard.

Men, så kommer det et stort men: I en artikkel i New York Times forklarer duft-forsker Ralf Berger at ikke alle neser er like – ikke alle neser fanger opp hjertetreets karamell-lignende duft! Sammen med en kollega analyserte Berger hjertetreets søte høstduft og fant at karamellaromaen kom fra maltol, et sukker som akkumulerte seg når bladene visnet hen på slutten av sesongen.
Det er de samme duftmolekylene som kommer av stekt brød, oppvarmet smør, stekt bacon, kakao, kaffe og maltet korn. Forskerne fant at på høsten går maltol-molekylet sammen med sukker, og den søte duften oppstår og varer en ukes tid etter at bladene ble brune. Så duftmolekylet finnes i bladet, men det er først når det slippes ut i friluft at mennesker kan fange den velduftende angen av karamell. Men altså ikke alle – for våre preferanser for lukt er like varierte som vårt utseende, sier Dr. Berger til New York Times. Så noen har nese og reseptorer for hjertetreets maltol-sukker-duft, andre ei.

Og nei, hjertetreet produserer ikke karamellduft for deg og meg. Og selv om vi ennå ikke vet hva denne lukten skal være godt for, benytter planter dufter både til å kommunisere seg i mellom, til å tiltrekke pollinatorer eller for å skremme vekk skadegjørere. Nyere forskning har blant annet vist at akkurat maltol-molekylet kan virke avvisende for enkelte insekter.

Kilder:

Berger, Ralf Günter 2007. Flavours and Fragrances. Chemistry, Bioprocessing and Sustainability. Springer-Verlag. DOI: 10.1007/978-3-540-49339-6

Druse, Ken 2019. The Scentual Garden: Exploring the World of Botanical Fragrance. Abrahams. https://www.abramsbooks.com/pr...

Klein, JoAnna 2019. It’s One of Autumn’s Best Scents, but Not Everyone Smells It. New York Times, 29. oktober. https://www.nytimes.com/2019/1...

Stenløkk, Jan 2012. Svalbards tertiære plantefossiler. Stein 4-2012, side 72-77. http://www.nags.net/stein/2012...

Tiefel, Petra and Berger, Ralf Günter 1993. Seasonal variation of the concentrations of maltol and maltol glucoside in leaves of Cercidiphyllum japonicum. Journal of the Science of Food and Agriculture, 63: 59-61. https://doi.org/10.1002/jsfa.2... 2021. Living Fossils. Nettside. https://en.uit.no/om/enhet/tmu...