Biologisk hemmelighet
Treet som dufter karamell om høsten
Hjertetreet har en helt spesiell duft når det slipper bladene. Men ikke alle neser kan oppfatte lukten!
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Hjertetreet-2-Foto-Lars-Sandved-Dalen.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=c9b25f8155f24dd279a73e93dedee121 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Hjertetreet-2-Foto-Lars-Sandved-Dalen.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=a434c4c946455570c94afcb7c42daf52 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Hjertetreet-2-Foto-Lars-Sandved-Dalen.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=91c82530519236618417c5d576fee7a5 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Hjertetreet-2-Foto-Lars-Sandved-Dalen.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=b34961f807edba1658813a6801f794b6 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Hjertetreet-2-Foto-Lars-Sandved-Dalen.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=36d9c2910cbd4a4b21ae4a60af46efa8 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Hjertetreet-2-Foto-Lars-Sandved-Dalen.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=b9a26d136df5c2c062a2f32811aab8d7 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Hjertetreet-2-Foto-Lars-Sandved-Dalen.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=0cf05460f775c447c6cb70b1e857cdb2 1800w)
Du har sikkert lagt merke til rødfargene, gulfargene og det oransje, når trær og planter går fra sukkulent lysegrønt om våren til grønt om sommeren til flerfargede løv og blader nå om høsten.
Kanskje har du også kjent angen av karamell, av smeltet sukker på din vei forbi en botanisk hage. Den søtlige duften kan ha kommet svevende gjennom luften fra det vevre og vakre japanske hjertetreet, katsuratreet (Cercidiphyllum japonicum) der de aldrende bladene – i sine siste stunder av livet – gir fra seg en lukt av karamell.
Duften stammer fra flyktige sukkerforbindelser som damper av under bladenes aldringsprosess der viktige næringsstoffer, slik som nitrogen og fosfor, trekkes ut av bladene og tilbake inn i treets greiner, stamme og røtter for lagring til neste års og neste vårs vekst og utvikling.
Jeg møtte det yndige hjertetreet første gangen da jeg studerte biologi på Blindern på 1990-tallet, der vi hadde uteundervisning i Botanisk hage på Tøyen. Jeg spurte professor Per Sunding hvilket tre han ville foreslått for å markere navnefesten til sønnen vår, og da foreslo han hjertetreet (katsuratreet). Så vi plantet et på hytta i Halden (bildet under), og vi har et i hagen hjemme på Ås.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/hjertetreet.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=49ec355324e81f19aff606ce632ce6f9 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/hjertetreet.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=ea01da562f4dcd66912f62db6aa920e2 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/hjertetreet.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=714d720c2d080f8032efbb25021d2f9c 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/hjertetreet.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=d7951b30b5beb7c1611925222d8f1e0f 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/hjertetreet.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=990f2c488b288e3e4402da7291f6f0aa 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/hjertetreet.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=61808feebf4bd7b7e6f9a6e703473fa4 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/hjertetreet.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=3c0b66135a3c5924325f19c9226207f9 1800w)
Hjertetreets blomster er små og unseelige, men blader og greiner gir luftig og svalende skygge om sommeren. Bladene er hjerteformede og fine å se på.
Hjertetreet vokser vilt i Japan og Kina, og har blitt et yndet parktre. Men det er ikke helt sant at hjertetreet er en ny gjest hos oss. For om du går riktig mange år tilbake i tid så vokste det katsuratrær i Europa og Nord-Amerika. Hjertetreet vokste blant annet på Svalbard - for 40 millioner år siden – og nå finnes den der som fossil. Katsuratrær er blant de eldste blomstrende plantene og faktisk blant de mest vanlige plantefossilene i de 40 millioner år gamle fjellformasjonene i Longyearbyen på Svalbard.
Men, så kommer det et stort men: I en artikkel i New York Times forklarer duft-forsker Ralf Berger at ikke alle neser er like – ikke alle neser fanger opp hjertetreets karamell-lignende duft! Sammen med en kollega analyserte Berger hjertetreets søte høstduft og fant at karamellaromaen kom fra maltol, et sukker som akkumulerte seg når bladene visnet hen på slutten av sesongen.
Det er de samme duftmolekylene som kommer av stekt brød, oppvarmet smør, stekt bacon, kakao, kaffe og maltet korn. Forskerne fant at på høsten går maltol-molekylet sammen med sukker, og den søte duften oppstår og varer en ukes tid etter at bladene ble brune. Så duftmolekylet finnes i bladet, men det er først når det slippes ut i friluft at mennesker kan fange den velduftende angen av karamell. Men altså ikke alle – for våre preferanser for lukt er like varierte som vårt utseende, sier Dr. Berger til New York Times. Så noen har nese og reseptorer for hjertetreets maltol-sukker-duft, andre ei.
Og nei, hjertetreet produserer ikke karamellduft for deg og meg. Og selv om vi ennå ikke vet hva denne lukten skal være godt for, benytter planter dufter både til å kommunisere seg i mellom, til å tiltrekke pollinatorer eller for å skremme vekk skadegjørere. Nyere forskning har blant annet vist at akkurat maltol-molekylet kan virke avvisende for enkelte insekter.
Kilder:
Berger, Ralf Günter 2007. Flavours and Fragrances. Chemistry, Bioprocessing and Sustainability. Springer-Verlag. DOI: 10.1007/978-3-540-49339-6
Druse, Ken 2019. The Scentual Garden: Exploring the World of Botanical Fragrance. Abrahams. https://www.abramsbooks.com/pr...
Klein, JoAnna 2019. It’s One of Autumn’s Best Scents, but Not Everyone Smells It. New York Times, 29. oktober. https://www.nytimes.com/2019/1...
Stenløkk, Jan 2012. Svalbards tertiære plantefossiler. Stein 4-2012, side 72-77. http://www.nags.net/stein/2012...
Tiefel, Petra and Berger, Ralf Günter 1993. Seasonal variation of the concentrations of maltol and maltol glucoside in leaves of Cercidiphyllum japonicum. Journal of the Science of Food and Agriculture, 63: 59-61. https://doi.org/10.1002/jsfa.2... 2021. Living Fossils. Nettside. https://en.uit.no/om/enhet/tmu...