Opp som en bjørn, ned som en skinnfell

Det var årets siste skitur, det var fri fra jobben og sol på Yr. Jeg satt på toget til Hadeland og skulle gå hjem til Oslo. Å, dette var selve livet, drømmen og alt. Ta fri, bare dra avgårde, bare dra alene, skli på ski innover skogene med sola i ansiktet.
For en fin fart opp mot Svartbekken. Bare lett som spurven, opp opp, mot Fjellsjøen. Der, mens andre gikk til Gjerdingen, tok jeg sørøst, mot sola, for en glid, for en dag. Et skuterspor nedi dalen der, et eldre ektepar foran meg. Jeg tar igjen dem, bare gire på nå, tar dem igjen, men fan så fort de går! Opp med takten, litt andpusten nå, men fanden så fort de går! Rett før stiskillet mellom Daltjuven og Snøploghøgda sto de, ikke et gammelt ektepar, men et ”skipar” som ikke engang pustet tungt da vi pratet om føret. De tok nisten og drakk vann. Ikke jeg, for jeg var i siget, skulle videre, o’ lykke, opp opp opp. For noen furuer på toppen der! For en sol! Videre nå, men litt tung i beina nå? Litt tidlig ut i fiskebein? Nei! For en dag! Og svusj, der kom skiparet opp i ryggen og forbi, og vips, som pulverheksa sier, var de borte. Og hva skjer her, da, ustø i bakkene ned til Hakloa, litt susete forbi Milorg-hytta, og BÆNG, rett på ryggen på flatmark, hm, snart Kikut nå, bare stake på, men stavene går rett gjennom snøen, ingen kraft der, en ung jente går forbi, en vennegjeng nærmer seg bakfra. To eldre damer går forbi. Hm, er jeg dopet ned? Skiene går ikke fremover! Dette stemmer ikke! Dette er en vond drøm!
Endelig, Kikut. 1 liter brus, 5 brødskiver, en vaffel. Og så raskt videre til Oslo. Men det verket i lårene, konstant tørst, svak hodepine, forbanna langrenn, idiotiske marka, hater den naturen her, vil bare ha øl, sprit, en dusj og sove. Ustø i nedoverbakkene. Snart fremme? Snart fremme nå? MEN KAN DET VÆRE SÅ LANGT HJEM DA!? Bakken nedenfor Ullevålseter nå, aldri har Sognsvann vært lenger unna.
Jeg var amatørløperen som glemte å spise og drikke underveis. Jeg var gått tom, slik overivrige på 1500 meter skøyter går tom. Siste kilometerne husker jeg knapt. Natta, aldri mer, nå er det vår og bading i havet.