Av Marius Holm, Zero
Klimakrisen er akutt, men verdens ledere nøler med å ta beslutningene som kan hindre katastrofen. Grunnen til optimisme ligger i at klimaløsningene er dingser. Og dingser kan lages stadig billigere.
Det kan være lett å bli motløs når man ser på den manglende framgangen i internasjonale klimaforhandlinger. Når verdens ledere møtes i Paris, er det lite som tyder på at de kommer til å bli enige om en løsning som sørger for at verdens utslipp kuttes raskt nok til å unngå dramatiske klimaendringer.
Når jeg likevel har tro på at vi kan få til store kutt i verdens klimautslipp, handler det om en enkel erkjennelse: Verden står midt i en omstilling fra en energisektor basert på ressurser, til en virkelighet der energien blir skapt av dingser.

Olje, kull og gass er naturressurser. Prisene på slike ressurser vil variere, men den grunnleggende dynamikken er at når tilbudet er begrenset, vil prisen øke jo større etterspørselen blir. Jo mer olje verden trenger, jo dyrere blir oljen. Den fornybare energien fra sol og vind, og lagringsteknologien i batterier og hydrogen, er derimot basert på det jeg kaller dingser.
Dingser har en helt annen dynamikk. Jo større etterspørselen blir, jo større kvanta blir produsert. Og jo større kvanta som blir produsert, jo lavere blir prisen. Denne dynamikken kommer før eller senere til å knuse oljeindustrien.
Kan vi da ta det rolig og vente på at verden reddes av seg selv? Så enkelt er det ikke. Dingsene trenger hjelp til å løftes over punktet der prisene begynner å falle. Vi trenger spydspisser som satser ved å være først ute med ny teknologi. Så trenger vi innkjøpere som bruker innkjøpsmakten sin til å skape et større marked.
Norge har spilt en ledende rolle i å skape et marked for elbiler, som bidrar til at prisen synker. Statens vegvesen sørget gjennom offentlig anbud for at verdens første batteridrevne ferge, Ampere, ble produsert og satt i drift. Vår maritime klynge er klar til å produsere langt flere. ASKO bestilte nylig Norges første elektriske lastebiler. Når alle bruker sitt handlingsrom til å bidra til å skape markedet som gjøre de grønne dingsene billigere, framskynder vi tidspunktet der fossile energikilder blir utkonkurrert.
Enda raskere går det dersom staten samtidig sørger for at forurenser faktisk betaler – og øker avgiftene på bruk av de fossile ressursene. Politikerne må tørre å øke CO2-avgiftene på fossile biler og drivstoff, og dermed gjøre ladbare biler mer konkurransedyktige. Ved å innføre avgift på plast laget av olje, kan fornybar plast raskt komme på markedet – slik Coca Cola forbereder her i Norge. Strategisk bruk av avgifter kan framskynde introduksjon av biodrivstoff i flytrafikken.
Dingsene vil redde klimaet. Klimapolitikk handler først og fremst om å gi dem drahjelpen de trenger.

Kan den blå åkeren redde oss?

Jorda er den blå planeten. Det finnes store muligheter i å gjøre oss bedre nytte av saltvannet.

Av Frederic Hauge, Bellona

Når man ser jorden fra verdensrommet, er den blå. Over 70 prosent av overflaten er dekket av vann. 97,5 prosent av dette vannet er salt. Om man også trekker fra vannet som er bundet som snø og is, er bare én prosent av vannet på jorda tilgjengelig for mennesker og dyr.
I tillegg til ferskvann er også matjord et knapphetsgode: Bare 3,1 prosent av jordens overflate er dyrkbar. Og tallet synker. På grunn av utarming, pakking, erosjon, forurensing, saltinnhold har over en tredjedel av dyrkbar jord blitt ufruktbar i løpet av de siste 40 årene.
Klimaendringene eskalerer denne utviklingen, og vil at tørke og flom vil ødelegge avlinger og gjøre landbruk vanskeligere. Samtidig vil det bli enormt mange flere munner å mette.

Vi må spise mer skjell og tare.
Dette høres ut som et riktig dystopisk scenario. Men det behøver det ikke å være. Kanskje blir det ikke nok matjord til alle. Men det er fullt mulig å dyrke mat i havet!

I dag kommer bare 2 prosent av energien vi spiser fra havet. Og de artene vi driver oppdrett av er høyt oppe i næringskjeden. Laks er for eksempel en stor rovfisk som krever mye fôr. Slik kan det ikke fortsette.
Mat fra havet er mer ressurseffektivt enn landbasert matproduksjon. Dersom jordkloden skal ha nok mat til 11 milliarder mennesker må vi derfor dyrke mye mer mat fra havet, og langt mer variert. Ved å spise arter lenger nede i næringskjeden, blir sjømat enda mer energieffektivt og setter et enda lavere klimaavtrykk. I tillegg til laks og torsk, må også små fisk, skalldyr, skjell, tang og tare på menyen.

Bellona har i mange år jobbet for integrert havbruk. Det betyr at man dyrker flere arter sammen ved samme anlegg. Et lite økosystem i miniatyr, der arter fra forskjellige nivåer i næringskjeden lever lever sammen. Da vil avføringen fra fisken og fôret som fisken ikke spiser, bli næring for arter lenger ned i næringskjeden - som blåskjell og alger.
Slik kan avfallet fra én art bli en ressurs til å dyrke ny biomasse, uten å bruke knapphetsressurser som matjord og ferskvann. Denne biomassen kan igjen brukes til fiske- og dyrefôr: Lokalproduserte og fornybare fôringedienser som kan erstatte mer langreiste fôrråvarer som ansjos og soya fra Sør-Amerika.
Bellona og Lerøy har gjennom selskapet Ocean Forest forsket på bruk av blåskjellmel i fiskefôr. De foreløpige resultatene viser at fisken vokste like bra på blåskjellfôret som det «vanlige» fiskefôret.

Alger utgjør størstedelen av jordas biomasse. De vokser raskt, er enormt ressurseffektive og trenger bare CO2, næringssalter, sjøvann og sollys for å vokse.
Alger er geniale fordi de tar opp CO2 og nitrogen, som vi ønsker å bli kvitt. Samtidig binder de opp ressurser som ellers hadde gått tapt, som fosfater. Slik kan algene både rense havet, resirkulere næringsstoffer og trekke CO2 ut av atmosfæren. Etterpå kan de blibrukes til å lage bioenergi eller biodrivstoff. I sommer ga det amerikanske energidepartementet 18 millioner dollar til forskning på nettopp dette.
Vi kjenner ennå ikke alle mulighetene som finnes i algenes verden. Men vi vet at de kan brukes til mat, medisin, gjødsel, fôr og biodrivstoff. Alger er naturens mest vellykkede organisme når det gjelder å utnytte sollyset. Derfor studerer forskere ved NTNU om alger også kan bli morgendagens solceller.

Også Norge har store muligheter. Vi har rikelig med kyst og mye kompetanse innen havbruk og offshore-installasjoner. Vi håper derfor at den norske regjeringen vil satse langt mer på dyrking av arter lenger ned i næringskjeden, som alger og skjell. Det er viktig fra et klimaperspektiv!
Fremtiden kommer med nok av utfordringer. Men jammen er det mange spennende muligheter også.