Leik i skogen

I april kan du oppleve mange sikre vårtegn i norsk natur. Et av de mest spektakulære må du imidlertid oppsøke litt mer spesifikt. Vi snakker om leik.
Våre to største skogsfuglarter – storfugl og orrfugl – er eksempler på polygyne arter. Det betyr betyr at én hann parer mange hunner. Hannene sloss om hunnene og jager andre hanner bort fra sine områder. For hunnene gjelder det å finne best mulig hann, for det er disse som har de beste genene.
Det har blitt gjort forsøk på påfugl som viser at hunner som velger hannene med den flotteste pryden får mer levedyktige unger. Bakgrunnen for mekanismen er at kyllingene er såkalte reirflyktere, og i stor grad klarer seg selv i stedet for å gape i reiret mens foreldrene henter mat. De spiser insekter de to første ukene, og røya trenger først og fremst å ta med seg kyllingene til en myrkant og passe på mens de finner sin egen mat. I tillegg koster det lite energi å produsere sædceller, mens eggproduksjonen er veldig ressurskrevende. Det er grenser for hvor mange egg hunnen klarer å produsere. For å befrukte flest mulig egg, er det for hannen dermed lurt å være innom flere hunner.
Det gjelder å ha best mulig av det man i økologien kaller fitness, som enkelt forklart sier noe om hvor mange barnebarn et individ får. Hvert individ er i bunn og grunn evolvert til å skaffe seg selv flest mulig barnebarn. For tiur og orrhane er det lønnsomt å pare flest mulig hunner.
Mens hunnene bruker mye av sin energi på å fostre opp ungene, bruker altså hannene sin energi på å sloss og parre flest mulig på leiken - og på å tilegne seg de egenskapene som damene liker i forkant av leiken. Det er det som gjør det så spesielt å være på leik – all den energien disse hannene legger i å se flotte ut, oppføre seg aggressivt mot andre hanner og lage merkelige lyder for å kalle på hunnene - all denne energien får utløp på leiken. I lang tid har de beitet for å få krefter til akkurat denne intense spillperioden. Tilskuerplassene på første rad er helt gratis.

For å finne en leik, må du først og fremst finne fuglene. Både orrfugl og storfugl er veldig vanlige i barskogsområder. Storfuglen fins helst i områder med høye og gamle trær, mens orrfuglen stort sett er å finne der trærne er lavere og yngre, gjerne litt åpnere og mer myrrike områder lenger oppe i terrenget.
Hvis du har trasket litt rundt i barskoger og barblandingsskoger, har du kanskje opplevd å skremme opp noen skogsfugl. Det er de som bråker voldsomt, og lyden kan bare forveksles med ringdue, som smeller vingene over ryggen og på den måten lager mye støy.
I de områdene det foregår jakt på skogsfugl, finnes det nødvendigvis skogsfugl. Dette kan du sjekke på Inatur.no. Det er ingen jakt på skogsfugl på denne tiden av året. Du kan også bruke en karttjeneste, som for eksempel norgeskart.no. Hvis du søker etter “fuglleik” får du opp en rekke navn som Fuglleikåsen og Fjellfugleleiken. Det er ikke uten grunn at områdene har fått disse navnene.

(artikkelen fortsetter)