Bokutdrag

Professorens beste juleøl

- Selv i akademiske kretser har jeg opplevd større anerkjennelse for gull i NM for juleølet mitt enn for å ha tatt doktorgraden, sier Tore Bjørgo. Her får du oppskriften på professorens juleøl.

Tore Bjørgo er en rikskjent terrorismeekspert og professor ved Politihøgskolen. Men i ølbryggermiljøet er Tore Bjørgo først og fremst kjent for en rekke vinnerøl i NM.
– I starten brygget jeg med ølsett: en boks med maltsirup og humle som skulle blandes ut i vann og tilsettes sukker og tørrgjær. Det liknet på øl, men veldig godt var det ikke, så det tok ikke lange tiden før kvaliteten på ølet og muligheten til å lage det helt etter egen smak ble viktigere, sier han.
Etter å ha brygget med ølsett et års tid, ble Tore med i Drammen Ølbryggerlaug. Der traff han blant andre Jens Maudal, som senere startet Haandbryggeriet sammen med tre andre fra bryggerlauget.
– Jens og de andre ga meg en masse tips og inspirasjon, forteller Tore. – De lærte meg maltbrygging fra bunnen av, med mesking og koking, og å bruke skikkelig humle og gjær.
– Jeg delte min nyvunne interesse med naboen Arild på 17. mai 2003, og han ble fast bryggepartner.
Allerede deres andre øl brygget fra bunnen av ble et gjennombrudd. Det var et juleøl, som tilsvarer en gan­ske typisk bock med en del ekstra humle, men uten annet krydder. Tore og Arild vant hjemmebryggernes juleøl­konkurranse i 2003.
De gikk videre til Juleølfestivalen, hvor de kommersielle bryggeriene presenterte sine juleøl. Det beste kommersielle bryggeriet, Mack, fikk 76 poeng, mens Tore og Arilds juleøl fikk 87. Dette ga selvsagt blod på tann. Tore og Arild investerte i bedre utstyr og gikk enda mer systematisk inn i bryggingen. To år etterpå vant de juleølkonkurransen igjen.

Bryggeri på vaskerommet.
I 2008 flyttet Tore fra Lier til Asker. – Noe av det første jeg planla da vi skulle bygge det nye huset, var selv­sagt bryggeri på vaskerommet. Jeg fikk lagt inn trefasestrøm til kokekaret på 6 kW, ekstra ventilasjon og vannkra­ner høyt montert over vasken for å ha god plass til å vaske gjæringsbøtter og Cornelius-fat. Etter at jeg flyttet hit til Asker, brygget jeg et par år helt alene, forteller Tore. – Arild bygde da hus. Det var veldig mye jobb å brygge alene, mye å passe på, mye å rengjøre. Innmari slitsomt. Jeg savnet kompisene under bryggingen. Men heldigvis ble kol­lega Asbjørn etter hvert med, og senere kom Arild tilbake på laget. Dette er jo også en sosial greie, så det er viktig å ha det hyggelig sammen. Man bør gjerne være to eller tre som har forskjellige jobber og mye å prate om, samtidig som alle er opptatt av øl og bryggingen.
Da vi er på besøk hjemme i bryggerikjelleren til Tore, er det Weissbier som lages.
– Dette er sommerølet med stor S, sier Tore. – Vi brygger alltid Weissbier i april. For meg er det et utmerket selskapsøl, og her i huset liker vi å invitere familie og venner til selskap! Om høsten har jeg et fast fårikållag for gode venner og kolleger, og kona har pinnekjøttfest for sin vennekrets. Til rekefest på sommerstid passer Weissbier perfekt. Det er friskt, lett å drikke og passer godt til mye forskjellig mat. Vi lager vår Weissbier enkelt og ikke altfor eksperimentelt, ikke for sterkt.
Tore og kompisene brygger som regel standard øltyper. De syns det er moro med NM, og planlegger ofte bryggingen slik at flasker kan settes av til kon­kurranse. Det faste repertoaret omfatter pils, Weiss­bier, pale ale, IPA, porter, imperial stout, Schwartzbi­er, Bayer, juleøl og lys belgisk ale. De brygger omtrent annenhver måned, og ender med batcher på 90 til 120 liter hver gang. Tore og hans partnere har en rekke priser fra NM, både med juleøl, imperial stout, pils­ner, Schwarzbier og porter.
Bryggeriet hjemme på vaskerommet hos Tore er proft til å være et hjemmebryggeri, men helt ma­nuelt. Utstyret står oppe permanent og omfatter egen vannvarmer (som også kan fungere som kokekar), meskekar og kokekar. 120 liter er maks. Tore bruker Cornelius-fat hovedsakelig til hjemmebruk, og har tappekraner til fem sorter. Det tappes også en del på flaske til å ta med på hytta, til gaver og konkurranser. I det hele tatt virker det meste rimelig godt organisert. Restene fra mesken går rett i egen varmkompost i ha­gen, og gir en skikkelig boost, omtrent så det står og rister i dunken.
Bryggingen er en hyggeig hobby og adspredelse, sier Tore.
– Selv i akademiske kretser har jeg faktisk opplevd større anerkjennelse for gull i NM for juleølet enn for å ha tatt doktorgraden.