Ta løpingen tilbake

Plutselig stod vi der med datachiper i skoa, dundrende musikk på øret og gjorde oss klare for nok en intervalløkt. Borte var dagene da vi løp ut i skogen fordi det i seg selv var en morsom ting å gjøre. Prestasjonsmenneskene har rappet løpingen og vi har latt oss rive med. Smerten er blitt målet, og fremgangen gleden. Det handler ikke lenger om løping, det handler om utvikling. Om å komme seg fort hjem så man kan sjekke resultatet.

Problemet er bare det at ikke alle er prestasjonsmennesker. Og for alle oss som ikke lever for å vinne vil denne måten å løpe på før eller senere slite oss ut. Det finnes bare én Yngvar fra Puls. Du er nok ikke han. Vi kan ikke alle holde et treningsprogram over tid. Vi kan ikke alle finne glede i smerte.

Ikke løp for å gå ned en buksestørrelse, gjennomføre et maraton eller for å presse deg selv litt hardere. Slike tanker gjør løpingen grusom. Isolert fra oss selv freser vi rundt med musikk i øret for å overdøve egen puls. Med superdempede sko kveler vi kroppens rop om hjelp. Det eneste vi vil er å komme hjem fortest mulig slik at restitusjonen kan begynne.

Stopp med det der. Ikke gjør løping til et middel for å nå andre mål. Løp for å løpe. Løp for å høre naturens småprat, kjenne sesongens lukter eller få siste nytt fra nærområdet. Gå når du er sliten. Ta det med ro. Og med tid og stunder vil du skli lenger og lenger fra sofaen. Plutselig skal du ut en halvtime og halvtimen blir til en time. Timen blir til to. Og det er da du kommer i form. Fordi du ikke tenkte det var det du skulle.