Sykehusgigantomanien

De siste årene har myndighetene og helseforetakene foreslått en rekke nybygg i form av store, sentraliserte sykehus. Det dreier som om investeringer for flere titalls milliarder, og i 2016 anslo direktøren i Sykehusbygg at Norge skal investere i gjennomsnitt 750 millioner hver eneste måned helt fram til 2050. Det største prosjektet i regi av Oslo universitetssykehus (OUS) kan bli nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet, ny sikkerhetsavdeling ved Ila fengsel, nytt lokalsykehus på Aker og utbygging av Rikshospitalet på Gaustad. Gaustad-prosjektet fikk i desember 2018 antydet en totalpris på kr. 59,4 milliarder, hvorav 24 milliarder skal brukes for å bygge høyhus på Gaustad.

Er ikke dette ”helt Gaustad”, så vet ikke jeg! Begrunnelsen for å hevde at investeringene i nye, flotte sykehus er galskap, er at det ikke foreligger noen utredninger av alternativ bruk av pengene for å forhindre at folk blir syke, altså forebyggende helsetiltak. Et grunnleggende problem er at forståelsen av hvorfor vi blir syke, synes å mangle, samtidig som myndighetene synes å mene at det er effektivt å behandle sykdom og skade etter at de er oppstått. De antar åpenbart at det er normalt (og dermed uunngåelig) at flertallet av den voksne befolkningen rammes enten av fedme, diabetes, kreft, hjertekarsykdom, astma og allergier, kronisk tretthet, nyre- og leversvikt, hyppige infeksjoner, smerter i ledde (artroser, leddgikt), mage- og tarmsykdommer (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, irritabel tarm), impotens/redusert fruktbarhet, og/eller en rekke nervelidelser (MS, Alzheimers sykdom, Parkinsons, osv.).

Forståelsen av at de fleste av vår tids ”sivilisasjonssykdommer” er en følge av det evolusjonsforskere har karakterisert som en feiltilpasning mellom vår genetiske arv og de miljøbetingelsene vi møter i dagens samfunn, synes å mangle. Ikke bare spiser vi feil, men vi er omgitt av et unaturlig miljø fullt av kjemisk og elektromagnetisk ”smog”, vi sitter stille i inneluft med overskudd på positive ioner og mangler helsebringende virkninger av fullspektrum lys fra sola, inkludert ”demonisert”, men livgivende UV-stråler. Vi mangler tilførsel av negative ioner fra lufta, slik vi tidligere gjorde, og vi fikk tilført elektroner via føttene når vi streifet rundt i skog og fjell. Nå holdes mange våkne av blålys fra skjermer, de fleste sitter feil på do (naturfolk sitter på huk), og mange er enslige og rotløse. Det er imidlertid ikke ”normalt” å være syk; det normale er å være frisk.

De som tjener på en manglende forståelse av årsakene til sykdom og manglende samfunnstiltak for å få bukt med dem, er involvert i å bygge kostbare sykehus, leverer avansert medisinsk utstyr, administrerer sykehus til en høy pris, mens terapeuter reparerer skader som kunne vært unngått. Det er fritt fram å produsere helseskadelige produkter – inkludert kjemiske sprøytemidler og annet, raffinert sukker, brus med sukker, næringsfattige ”matvarer” som Corn Flakes. Andre som bidrar til dårlig helse er importører av kraftfôr, tobakks- og alkoholindustrien, farmasøytisk industri og, apotekene. Konvensjonelle leger vet lite om årsaker til sykdom, og slankeindustrien og mediene retter oppmerksomheten på alt som er galt i stedet for å veilede folk det som er nyttig.

Sammen med dyktige kolleger har vi siden 2002 forsøkt å bidra til økt forståelse for betydningen av evolusjon, et fag som etter vår oppfatning burde ligge til grunn for ethvert forsøk på å forstå hvorfor så mange blir syke i vår tid. Vi representerer ett av svært få fagmiljøer i Norge som er kritiske til myndighetenes kampanjer for å endre kostholdet: myndighetenes ”eksperter” anbefaler alle å spise mindre fett, særlig mettet fett, og å kutte ned inntaket av salt. Det eneste fornuftige rådet fra myndighetene (bortsett fra å drikke rent vann) er oppfordringen om å kutte ned på sukker, noe flere av oss har foreslått siden 1970-tallet.

Imidlertid lever vi i en markedsøkonomi der helseskadelige produkter kan selges fritt, det vil si at oppfordringen til folk er ”å ta seg selv i nakken”. ”Løsningen” innebærer å legge skylda på dem som ikke klarer å følge myndighetenes råd, ikke på politikerne, som lar en sykdomsframkallende struktur opprettholdes og videreføres ved å stole på håndplukkede ”eksperter” som alle tenker likt. En lite vellykket ”løsning” fra myndighetenes side er for eksempel å merke matvarer slik at forbrukerne skal velge ”sunne” matvarer, som slettes ikke er sunne, i stedet for å fjerne skadelige ”matvarer” fra markedet. Rent bortsett fra at myndighetenes ”Nøkkelhullmerking” bommer ved å advare mot fett (som ikke er skadelig), er det naivt å tro at folk flest i en travel hverdag konsekvent vil velge sunnere produkter framfor usunne så lenge utvalget av usunne matvarer er større (og ofte dyrere) enn av sunne.

Dersom myndighetene i framtiden skulle ønske å prioritere forebygging framfor reparasjon (symptombehandling), er det ikke nok å overlate en slik jobb til eksperter som er blitt selektert i årtier til å mene det samme. Vi har i dag ingen fri, åpen helsedebatt i mediene. Et elementært krav ville være å åpne for en uhildet, åpen debatt i alle medier der alle faglige innspill tas imot uten fordommer, og å inkludere fagpersoner med andre synspunkter i alle offentlige råd og utvalg som utreder og gir anbefalinger om ernæring og livsstil. Et krav til slike medlemmer må være at de er økonomisk og faglig uavhengige (at de ikke, for eksempel, mottar honorarer fra farmasøytisk industri eller matvareindustrien) og at offentligheten får vite bakgrunnen til dem som oppnevnes til å delta i nye utredninger/diskusjoner – samtidig som de som har sittet i posisjon i årtier, blir avløst av nye krefter.

En slik ny åpenhet ville måtte innebære at milliardinvesteringer i nye sykehusbygg ble sammenliknet med analyser som viser årsakene til sykdom og tiltak som virkelig hjelper. Dessverre bommer myndighetene begge steder.

Kilder:
[1] https://www.tu.no/artikler/det...
[1] https://sykepleien.no/meninger...