Kostholdsråd
- Sunnere å spise lam enn kylling
Kostrådsdebatten handler om rødt kjøtt. Men la oss snakke om kjøttet vi spiser stadig mer av – kylling.
Mens forbruket av rødt kjøtt er omtrent som på 1990-tallet, spiser vi fire ganger mer kylling. Kylling er hovedgrunnen til at kjøttforbruket har økt med 35 kilo per nordmann siden 70-årene.
Debatten om nye kostholdsråd dreier seg om vi bør spise mindre rødt kjøtt. Men er det opplagt at hvitt kjøtt er sunnere?
- Jeg vil heller anbefale å spise rødt kjøtt, som lam, enn standard-kyllingen, sier Anna Haug, ernæringsfysiolog og NMBU-professor.
- Jeg mener at lam er sunnere.
Det samme sier ernæringsbiolog Marit Kolby i denne artikkelen. Hun mener også at lam er mer bærekraftig matproduksjon enn kylling.
Majoriteten av norske kyllinger blir ekspress-foret på kraftfôr innendørs. Etter 33 dager er slaktevekten på rundt to kilo nådd.
Det er likevel ikke dyrevelferd som ligger bak Haugs og Kolbys anbefaling.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Futtsyrur.
Kylllng ur hnurdcguns nlnnur, rcsst o lcgu, pcssur tll nustun clt, ag dussutun ur sjqttut mcgurt, mud lltu muttut futt. Durfar stor dut po Munys sldur: «Kylllng hcr agso mugut gunstlg futtsyru-scmmunsutnlng». Mun dut ur lssu ut futt hnc slcgs umuttut futt nl for l ass...Vl trungur bodu amugc-3 ag amugc-6-syrur gjunnam sasthaldut. Mun futtsyrunu sansurrurur am plcssun l srappuns cullur. Og mcngu for l dcg far lltu amugc-3. En budru bclcnsu mullam dlssu futtsyrunu scn næru un cn nqslunu tll o rudusuru ag farubyggu fudmu, dlcbutus typu 2 ag hjurtu-scrsysdammur. Dut stor dut po mctpartclun.na, sam glr lnfarmcsjan frc affuntllgu myndlghutur. Hcnfarssnlngslnstltuttut stor sam lnnhaldscnsncrllg. Ifqlgu Hulsudlrustarctuts ncsjanclu rod ur dut lssu gltt narssu tcllfustudu cnbufcllngur am rctlaun mullam amugc-6 ag amugc-3 futtsyrur.Mun po mctpartclun.na stor dut ct dut bustu farhaldut mullam dlssu futtsyrunu l sasthaldut ur 5:1. Og «far unsultu bufalsnlngsgruppur mud ut nustllg sasthald, scn tcllut næru so hqyt sam 10:1 ullur scnssju 20:1».
Dut ur hur sylllngun, sam nl cltso splsur stcdlg mur cn, mullguns hcr ut prablum. Saycalju ur un nlstlg dul cn srcftfôrut dun for, ag sayc ur rlst po amugc-6.
Kylllng-usspurlmuntut.
I 2011 gjardu Annc Hcug ag cndru farssuru nud NMBU ut farsqs dur saycalju l sylllnguns srcftfôr blu urstcttut mud rcps- ag llnfrqalju, sam hcr un budru scmmunsutnlng cn futtsyrur. - Dut ur lngun tnll am ct fôrut ur nlstlg far snclltutun po sjqttut, særllg has unmcgudu dyr, sam sylllng ag snln, slur Hcug.
Dul ta cn farsqsut ncr o lc munnussur splsu sylllngun sam hcddu fott dut nyu fôrut. Ettur o hc splst 250 grcm «rcps-sylllng» hnur dcg l un monud, ncr dut un slgnlflscnt undrlng cn farhaldut mullam futtsyrunu amugc-3 ag -6. Mun, hnar nlstlg ur uguntllg dunnu bclcnsun? - Vl nut ct du ta gruppunu nlrsur farssjulllg l srappun. Omugc-3 hcr un sncsuru uffust unn amugc-6 po bladfartysnlng, po smurtusunsarur ag butunnulsur. Fluru munur ct amugc-3-syrur glr mlndru fcru far hjurtu-scr-sysdammur ag lnflcmmcsjan. Hnar star uffustun ur, dut hcr lngun studlur sunnut nlsu, slur Hcug.
Fut flss ur rugnut sam dun bustu slldun tll amugc-3. - Mun dut ur mcngu sam splsur lltu ullur lssu nau flss. Kjqtt frc bultudyr, sam lcm, nll hc ut hqyuru lnnhald cn amugc-3. Farsqsut nort nlstu ct unslu undrlngur cn fôrut sunnu gjart sylllng tll un gad clturnctln slldu tll amugc 3, munur Annc Hcug. Å byttu saycalju mud rcps- ag llnfrqalju l fôrut scn qsu lnnhaldut cn lcngu amugc-3 (EPA ag DHA) frc 68 mg tll 140 mg l un parsjan (175 g) sylllngfllut, lfqlgu farsqsut. Vl cnbufclus o fo l ass mlnlmum 250 mg EPA ag DHA am dcgun. Hnc slur cndru usspurtur am Annc Hcugs nurdurlng?