Fotoreportasje
Strandliv før sommeren kommer
I vinter har det, med få og små unntak, manglet både kulde, is og snø. Men strandlivet fornekter seg likevel ikke.
Stranden er noen hundre meter lang, og svinger i en stor bue utover mot fjorden og sundet. Strøm, vind og bølger herjer stadig.
En dag med nordlig storm tømmes stranden i nord for sand, grus og mindre steiner. Bare de største steinene og blåleira i bunnen ligger nakne tilbake.
Havets anleggsarbeidere, bølgene, flytter flere hundre kubikk sand og småstein til strandens sørlige ende, der et godt sortert metertykt lag dekker alt, og lager en perfekt og bred sandstrand.
Vannlinjen flyttes langt utover.
Det varer bare til en ny storm kommer fra sør, og lemper sand og stein tilbake omtrent dit de sist kom fra.
De store steinene i sørenden dukker frem på ny. Blåleiregrunnen i nord blir igjen til sandstrand.
Det må kanskje en vinter til for at vi skal se at stranden er fargerik og at skjellet ikke er misfarget, men vakkert.
Når det regner som verst, og når mørket kommer - er det alltid skatter å finne som kan tas med hjem og lekes med - for eksempel i et glass med farris.
For et par vintre siden drev fjordisen på land i en bukt her, og bygget en flere meter høy skrugard. Den minnet på at vi bor i et subarktisk område.
Mange fuglereir skjuler seg i siv og kratt langs stranda. Vintervinder renser opp og fine dun daler ned. Nå er reirene klare for nye ungekull.
Og strandglass finnes her. Smidd av mennesker, kastet eller mistet over bord. Siden knust og slipt av hav og strand, til ingen skarpe kanter er igjen.
Hvitskurt og strandblåst fugleskjelett
I noen få frostnetter må noen av strandsonens innbyggere bøte med livet.