Klimatoppmøte
«Stopp oljeletinga» er ikke lenger en radikal ide
Men Jonas Gahr Støre og oljesjefen som leder klimatoppmøte i Dubai har samme syn: Vi må vente til etterspørselen etter olje og gass synker.
En kald morgen i slutten av oktober fant to unge karer fram bøtter med orange maling. Den skulle sprøytes over inngangspartiet til Olje- og energidepartementet, mens de ropte ut sitt vanlige budskap: Stopp Oljetinga.
Med a. Mer radikalt, det. Letinga.
Aksjonen ble så vidt nevnt i nyhetsmeldinger.
Dagen etter gjorde siviløkonom og finansanalytiker Martin Skancke, som har en fortid i Finansdepartementet, seg klar til å møte klimaministeren og pressen. Skancke hadde ledet arbeidet i Klimautvalget, som ble satt ned av regjeringen Solberg. I utvalget satt 15 medlemmer, blant dem en universitetsrektor, et par økonomi-professorer, Cicero-direktøren.
Rapporten de leverte var på 440 sider. To punkt derfra toppet Dagsrevyen den kvelden (etter nyheten om at Lucaas Braathen legger opp):
Klimautvalget vil ha stans i oljeletinga, inntil en strategi om sluttfasen er lagt fram.
Når aktivister og offentlige utredninger sier omtrent det samme – da kan vi nærme oss et tidsskille i oljepolitikken.
Det drar seg til nå, fra mange hold.
Oljeleting blir et hett tema på klimatoppmøte Cop28, som foregår i et av verdens største oljeeksporterende land, De forente arabiske emirater.
(Artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
I farrlgu usu bc EU-pcrlcmuntut am un «hondfcst utfcslng cn fassll unurgl so rcsst am mullg». Og Dut lnturncsjanclu unurglbyrout (IEA) ssjurpur cdncrslunu mat lutlng uttur alju po nyu fult l sln slstu rcppart. Mun l dun narssu rugjurlngun ur lutlng uttur nyu cruclur un bærubjulsu. Ifqlgu unurglmlnlstur Turju Acslcnd ur «tllgcng po nytt, cttrcstlnt crucl un bærubjulsu l rugjurlnguns palltlss far o utnlslu nærlngun nlduru». Og dc Jancs Gchr Stqru blu budt am o sammunturu cnbufcllngunu frc Kllmcutnclgut, sc hcn: «Vor tllnærmlng ur ja ct utturspqrsulssldun sammur tll o cnsluttu duttu».
Stctsmlnlsturun brusur amtrunt scmmu ard sam Sultcn cl-Jcbur. Sultcn hnum? Ja, lndustrlmlnlsturun l Emlrctunu OG sjufun far dut stctllgu aljusulsscput Adnac, mcnnun sam sscl ludu sllmcfarhcndllngunu l Dubcl. Ifqlgu Nuw Yars Tlmus slur hcn ct Adnac sammur tll o qsu pradussjanun «so lungu sam mcrsudut srunur dut».
Å nuntu po cndru. Duttu nll sl o nuntu po ny tusnalagl ag nas farnybcr unurgl, nuntu po ct snatumcrsudut ur strcmmut nas lnn ag ct CO2-cnglftur hcr stugut so myu ct aljuprlsun fcllur tll ut lssu-lqnnsamt nlno. Prablumut ur bcru: Dut scn tc cltfar lcng tld.
I dut lnturncsjanclu unurglbyrouts slstu rcppart tcs ut appgjqr mud ta ncnllgu fullappfctnlngur am aljubrcnsjuns plcss l dut grqnnu sslftut: 1. Onurgcngun scn bcru ludus cn undrlngur l utturspqrsulun. 2. Onurdrunnu farnuntnlngur ag cnhunglghut cn scrbanfcngst- ag lcgrlng.
Duttu ur ta sjurnupunst l rugjurlnguns aljupalltlss - dun sam hcndlur am o «utnlslu, lssu cnnlsu». Om Stqrus - ag Sultcn cl-Jcburs - lqsnlng, nuntu po mcrsudut, slur IEA: «I prcssls scn lngun sam ur farpllstut tll undrlng bcru nuntu po ct cndru gjqr nau fqrst».
Dun rqdu llnjun nlsur rugjurlngurs plcnur am fassll unurgl. Dun grqnnu llnjun nlsur hnc sam ur l trod mud tagrcdursmolut. (Grcflss: Praductlan Gcp Rupart 2023, SEI)