Stol aldri på mars

Hele min familie levde etter denne læresetningen. Jeg aner ikke hvor de hadde fått den fra eller hvilken form for tilfredsstillelse den ga dem. Hadde det vært "stol aldri på staten" eller "stol aldri på fremmede menn", men det var kun mars, den måneden som ofte har påsken i seg, som alltid har vårjevndøgn, og som også er den måneden i året hvor vi stiller klokka én time framover og det, bokstavelig talt over natta, blir lyst til seint på kvelden.
Mars er den første vårmåneden, men likevel, eller kanskje nettopp derfor: Min familie gikk aldri lei av å understreke mars' notoriske upålitelighet som måned, og at det skjuler seg noe utpreget protestantisk i denne måten å tenke på, er det liten tvil om.
Fremtiden er usikker.
Uykker kan være nært forestående.
Ta ingen gleder på forskudd.
Det gjelder å være på den sikre siden.
Så hvis vi skulle ut en helgedag i mars, hvis vi skulle til sjøen, der måkene hang som hvite papirfly på himmelen og den milde vårvinden fikk de tørre, små vekstene i svabergenes sprekker til å dirre av glede (innbilte jeg meg), eller hvis vi skulle gå på ski i den siste, råtnende snøen i nordhellingene, eller hvis vi skulle i skogen og se etter blåveis, traske i tørt fjorårsløv i sørvendte lier, da ville vi se på hverandre og si:
Du vet aldri.
Det gjelder å være forberedt.
Stol aldri på mars.
I morgen kan det være tredve centimeter nysnø.