Stillhetens symfoni

Frosten sniker seg innpå nettene og fargelegger verden fredshvit. Iskrystallene glitrer i morgensola og viser at de er barn av stjernene. Deretter stilner fjordene og fuglene. Kulden tar opp fingeren og hysjer ned landskapet, for vinteren tilhører stillhetens symfoni. Så tømmes trærne, og fargene suges ut av skogen, myrene og innsjøene. De visste at de bare var her på lånt tid. Det står i kontrakten mellom sommer og vinter.

På høsten strekker fjellene på seg etter sommerdvalen, og kler seg i hvite slør for å vise hvem som er de egentlige kongene i landet. Allerede på sensommeren kan vi kjenne det. Det begynner å bli kaldt å ta morgenkaffen på trappa. Men med ullgenser sitter vi der likevel. Det er som om lufta ruster seg til kamp. Den tripper i døråpningen, og forteller oss at noe kommer. Lufta blir til ei skjærefjøl i lungene og bærer med seg universets gåtefulle oppskrift på årstider. Vi vil sitte der på trappa og prøve å finne den hemmelige ingrediensen, den som bærer med seg minner fra Norges barndom.

Mørket brer seg over natta og Karlsvogna titter frem, kanskje for å vise oss hvor vi alle havner til slutt. Det svarte tar av dagen, men det er nå vi våkner. Du kan ikke være mørkeredd i nord.
Så kommer den første snøen. Lag på lag av unike snøkrystaller. Som melisdrysset stjernestøv. Til det igjen blir et island. Norge trives best slik, i svart og hvitt. Det er det klimaet landet er bygd for. Det er det klimaet vi er laget av. Vår og sommer er som et påfyll av varm kaffe i en lunka skvett. Men det er kulde, frost og snø som gjør oss til dem vi er.

Høsten vekker dette i oss. Klamme sommervinder erstattes av iskald livskraft, den som de som levde før oss også pustet i, en urkraft som forteller om overlevelse, en utstrakt arm fra dem som slipte oss til de menneskene vi er og fortsatt blir værende. Vi er forlengelsen av dem. De plantet instinktet som gjør at vi fortsatt klatrer på utilgjengelige fjelltopper og går ut i ruskevær. Står ansikt til ansikt med det som er gitt oss i arv..
Høsten minner oss på hvorfor vi ble oss, og hvorfor vi er her. Norge er for de spesielt interesserte, de som vil ut i kulda, ut i været og inn i landskapet. For å møte seg selv. Og for å ønske landet velkommen hjem til vinter.