Stillheten i ravinen

De v-formede elvedalene, som vi kaller raviner, har en titusenårig historie. I den lange historien ligger lite tradisjon for våre moderne friluftsaktiviteter, unntaket må være viltjakt. Få vet i dag hva som skjuler seg nede i bratte bekkefar og evjer der stiene ikke er tråkket av mennesker. Da er det vanskelig å se bevaringsverdien. For hvilket bråk det kunne blitt og hvor stille det er! Vi hadde ikke tålt at turløypenettet vårt skulle havne i et avfallsberg, men den framtida som venter dyretråkkene i et stort ravinekompleks ved Vorma i Nes på Romerike skaper ikke rabalder. Dyretråkk og annet tegn til liv vil havne under det forurensede restavfallet som skal lagres for evigheten.
Stille offentlighet.
Skjebnen til det store ravinekomplekset møter nesten samme stillhet i det offentlige rom som den stillheten som til vanlig preger det særegne landskapet. Her går du alene. Det ser ut til å hjelpe lite at vi går i en ravinedal som oppfyller kriteriene for A-lokalitet, det vil si av nasjonal verdi. Verken vitebegjærlige politikere eller naturvernerne har vært å spore før politiske vedtak. Den store kolonien med liv er svanene som har overvintringsplass i Vorma ved munningen av ravinedalen.
Vi naboer, på tur opp egger og ned daler med kamera, har tenkt at stillheten i uberørte historiske istidslandskap er et gode for framtida. Nå ser vi paradokset ved at flere må søke denne stillheten for at naturtypen skal få tilbørlig respekt.

Trollskog.
Regnskogen respekterer vi. Selv om vår egen urskog med sine døde trær, mystikk, stillhet og rikdom av arter, har fellestrekk med en jungel, har den ikke samme status. Reiselivsekspertene snakker i 2015 om at autensitet og sanselighet vil prege reiselivsaktiviteter og fritidsopplevelser framover. Flere vil søke det urørte.
Noen raviner er fortsatt intakte og kan by på dette. Ravinen i elvelandskapet ved Vorma er et godt eksempel. Med sine tilstøtende bekkedaler, bratte og gjengrodde, med døde trær som både skremmer og hemmer, drar den deg inn i en annen verden. Her er eventyrskogen blitt til «trollskog», og du møter hønsehauken og andre sjeldne arter om du er heldig.
- Hva opplever du når vi går her?, spør jeg mannen min.
- Noe som ikke er sterilt. Her jobber naturen på egne premisser. Du føler en organisme som fanger deg. Du blir liten og får større respekt for naturen. Du er på sett og vis i en underverden der andre enn menneskene rår, er inntrykkene hans, selv fra en tidlig vårdag da det meste fortsatt er i dvale.
Det er likevel menneskene som rår. For når du (naturen) ikke er fotogen slik en storslagen utsikt er, ikke har hatt besøk av kjentfolk, ikke fått medieomtale, ikke blitt presentert i turistbrosjyrer, da kan det gå deg og din flora og fauna ille.

Lav status.
Seniorforsker Vegard Gundersen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) bekrefter at ravinelandskap får lite oppmerksomhet fra folk som ferdes i naturen. Gundersen ser at våre tanker om urørt villmark i lavlandet knytter seg til barskog. Vi drar opp i høydedragene, inn i de store skogene. Ravinene har dårlig framkommelighet og mangler attraktiv framsone. Derfor kjenner vi ikke dette «noe helt annet» som møter oss nede i ravinene.
- Et fantastisk opplevelsesmiljø. Store biologiske verdier. Et vanvittig mangfold, sier NINA-forskeren om ravinelandskapet. Selv er Gundersen oppvokst ved Vorma i Eidsvoll og har fartet mye i dette landskapet som unge.
- Hva skal til for at interessen for raviner øker?
- Trenden har vært at de aller fleste ønsker litt mer tilrettelegging enn ravinelandskap kan by på. Vi er blitt mer komfortsøkende i friluftsaktivitetene våre, sier Gundersen.
Forskning fra NINA viser at av ti personer vil bare en til to søke den naturen som ikke er tilrettelagt. Enkel tilrettelegging for bedre framkommelighet kan være noen stokklagte stier på våtpartier.
- Det vil være svært verdifullt å legge natursti gjennom ravineområder slik som dem ved Vorma. Enkel tilrettelegging vil føre til minimal slitasje og forstyrrelser i naturen. Folk følger stien. Tenk hvilke opplevelser dette kan være for barn og barnefamilier! Et besøk i en ravinedal på vårparten, med dens enorme fugleliv og fuglekvitter!

Det gamle ravinelandskapet er unikt selv i internasjonal målestokk. Historisk var dette viktig beiteland. De siste tiårene har bakkeplanering og massedeponering vært en trussel. Naturtypen står nå på norsk rødliste for naturtyper og kan overleve hvis de som styrer tar innover seg de føringene som er lagt fra nasjonalt miljøhold.
SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) forlanger kunnskapsløft for naturen og har slagordet: Kommunene vet lite om naturen de forvalter.
Mye kartleggingsarbeid er allerede gjort, uten at kommunale forvaltere alltid lar nøkkelbiotoper og rødlisting hindre dem. Friluftsbruk er med på å verne områder. NINA-forskere påpekte nylig i et debattinnlegg i Aftenposten at vernet nesten overalt er initiert av personer som har et stort engasjement for friluftsliv og naturopplevelse.