Mindre penger til skogvern i statsbudsjettet

Når skogen er rik på små og store arter er den også rik på opplevelser. De rike skogene med sitt mylder av ulike skapninger og leveområder er også klodens immunforsvar og livsforsikring mot store endringer i miljøet, som klimaendringer. De eldste og mest mangfoldige skogene er blitt sjeldne i Norge. Nå må vi ta vare på de vi har igjen. Over halvparten av de utrydningstruede artene lever i skogen og de sliter i mangel på gamle og døde trær. Fordi den største andelen trua arter lever i skog er skogvern jobb nummer 1 for å redde norsk naturmangfold.

Amazonasfølelse
I det siste er flere nye arter for Norge og nye arter for vitenskapen oppdaget. Stadig får vi «Amazonasfølelse» når vi er ute med flinke biologer i den norske gammelskogen, fordi de finner spennende arter vi ikke ante eksisterte her i landet. Biologen Bjørn Norden oppdaget nylig en verdensnyhet av en veldig kresen sopp (Chlorostroma vestlandicum) som kun vokser på den rødlista almekullsoppen, som igjen kun lever kun på rødlista almetrær. Professor Jostein Lorås i Nordland har funnet en ny sopp for verden (Entoloma homvassdalenensese) og uttrykker til NRK bekymring for mangel på kartlegging i skogene og er redd de blir hogd før de er ordentlig undersøkt. Biologene Øyvind Gammelmo og Siw Elin Eidissen har oppdaget bredhodet kamelhalsflue for første gang i Norge, i det statseide skogområdet Danielsåsen. Dessverre klarer verken biologene eller miljømyndighetene med dagens bevilgninger å jobbe raskere enn hogstmaskinene og landbruksministerens tilskudd til skogbilveier og hogst i nettopp den gamle skogen som artene trenger for å overleve.

Lovet skogvernmilliard før valget
Venstre har i flere år, sammen med Kristelig folkeparti (Krf), sikret et visst anstendig nivå på Norges skogvernbudsjett under regjeringen Solberg. Derfor kom det som en overraskelse og et sjokk på oss som jobber med skogvern, at regjeringen med Venstre ombord foreslår kutt i skogvernet. Særlig fordi Venstre før valget i fjor lovet å jobbe for en årlig norsk skogvernmilliard. På samme måte som Norge bruker tre milliarder på å bevare regnskog i utlandet trengs en årlig norsk milliard for å bevare skog her hjemme. Også her hjemme har vi unike og artsrike skoger som kun finnes her i hele verden og som vi derfor har et internasjonalt ansvar for å bevare. Men det haster! Den verneverdige skogen er uten beskyttelse inntil vern er gjennomført og slik skog hogges “as we speak”.

Lite naturskog i Norge
Visste du egentlig at vi lager fuglekasser fordi vi har så få gamle trær igjen? Eller at biologer nå «veteraniserer» trær for at arter i skogen skal overleve? Og at kun 3 prosent av skogene våre er eldre enn 160 år? Mens alle kjenner til problemene med hogst av regnskog er det altfor få som kjenner til at vi har tilsvarende problemer her hjemme. Tre fjerdedeler, altså hele 75 prosent av skogene våre er flatehogd og mange av dem gjort om til granplantasjer. Kanskje har du vært på tur og sett ekstremvarianten? Skoger der trærne står på tette geledd, med bakken dekket av barnåler som tar kverken på det meste av liv. En slik granåker er som en grønn ørken for alle artene som levde i skogen opprinnelig, og som er avhengig av en variert naturskog med trær i alle aldre, og døde trær i ulike stadier av nedbrytning. Arter som er tilpasset variasjonene i naturskogen, med gamle og hule trær, levende og døde furutrær som har brent eller spesielt grove døde trestammer på bakken, sliter med å overleve når skogene blir omgjort til monotone granåkre.

Årlig norsk skogvernmilliard
Heldigvis er det lite konflikter rundt skogvern i Norge. Det skyldes et system der skogeiere selv kan melde inn områder som myndighetene kan verne. Forutsetningen er at skogeiere får rask og rettferdig erstatning for den skogen som vernes. Det er derfor skogene trenger en milliard. Selv om regjeringen med frivillig vern er i en unik posisjon til å øke skogvernet uten konflikt, har ikke Norge vernet mer enn 3 prosent av den norske skogen. Det er mye mindre enn våre naboland og mange av verdens aller fattigste land. Og årsaken er, paradoksalt nok, fordi det mangler penger på budsjettet til å betale skogeierne erstatningen de fortjener. I landet som er verdenskjent som den store regnskogsredderen og som krever at verdens fattige land må bevare opptil 30 prosent av sin skog for å få penger av oss. Stortinget har vedtatt at skogvernet skal økes fra 3 til 10 prosent. For å nå målet trenger miljøminister Ola Elvestuen altså penger til å betale skogeierne erstatning for ressursene de må la stå i skogen for å redde naturmangfoldet.

Vil ta 30 år å nå 10 prosent
Over noen år har miljøorganisasjonene, sammen med skognæring og industri, klart å presse skogvernbevilgningen oppover fra 120 millioner i 2012 til 467 millioner kroner i år. Det har vært mulig fordi skogvernet skjer frivillig og alle er enige om skogvern, det eneste som mangler er pengene. Selv om skogvernbudsjettet har økt de siste åra er det et godt stykke igjen til den nødvendige årlige skogvernmilliarden. Med årets bevilgning på 467 millioner vil det ta hele 30 år å nå Stortingets mål om 10 prosent skogvern. Om ikke Stortinget redder budsjettet for neste år vil det dessverre ta enda lenger tid.

Satser på Stortinget
Uansett utfall av de diskusjonene KrF skal gjennom i høst, er det all grunn til å tro at statsbudsjettet for 2019 vil bli vedtatt med stemmene til Knut Arild Hareide og resten av stortingsgruppen hans. Budsjettet til skogvern gir en veldig konkret mulighet til å beskytte noen av de sjeldneste og mest sårbare artene her i landet – og samtidig ta vare på noen av de fineste og mest inspirerende naturopplevelsene vi kan ha. Den som ikke blir ydmyk av å oppleve samspillet i gammelskogen trenger å pusse brillene sine, spør du meg! Så nå satser vi på at KrF og resten av Stortinget ordner opp og redder gammelskogen vi alle er så glade i, og sikrer naturmangfoldet.