Stå vakt om naturen!

Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!
Dem opp mot de hissige hjerner! -
La fjellvidda hvile i soldagens fred
i dryss av de evige stjerner! –
Slå døgnets urolige røster med bann
lys fred på de fattige lier! –
gi Norge et lysende «ingenmannsland»,
hvor skapningens herre tier! –

Et rike hvor rypa kan duke sin disk
i fred for den lurende snare,
hvor rygda kan tiske med vier og brisk
og orren fortro seg til hare. –
Hvor sneppa kan rede sin lønnlige seng,
når avskjedens time er nære,
og heilo kan stemme sin sorgfulle streng
og te ham den siste ære. –

Hvor fjellvannet drømmer i glitter og glans –
og gjøken kan lyse til messe,
hvor tranene treder sin sælsomme dans,
og elgen kan fredelig gresse. –
Og slipp så den ærlige bamse til fjells,
og ens ikke bondens besværing. –
Og liver han opp med sin gråbrune pels,
så gi ham en sau til fortæring. –

Det kommer en dag, da den syge kultur
Vil fylde al verden med vånde,
en dag da maskinenes dunster og dur
vil knuge og kvæle din ånde.
Den dag vil du hilse det lukkede land
og signe de fredede flyer
med rykende storm over ensomme vand
og sol gjennom drivende skyer.

Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!
Dem opp mot de hissige hjerner! –
La fjellvidda hvile i soldagens fred
i dryss av de evige stjerner! –
Da fanger du stillhetens lydhøre sinn
og drømmer med alt hva som lever,
da hører du Guds, den allmektiges trin,
så tyst over vidden han svever. –

Diktet sto på trykk i Aftenposten 8. mars 1924 og flere ganger senere i bokform, i litt ulike utgaver. Casparis dikt regnes som en milepæl i norsk naturvern og bidro til å berge Gjende fra regulering.
Takk til Lars Verket for påminnelsen om hundreårsjubileet!