KRONIKK OM FORSKNING
Søte forbindelser i diabetesforskningen
Et forskernettverk med stor innflytelse over kostrådene som gis til Europas 60 millioner diabetikere, har tette bånd til snacks- og matindustrien.
Kronikkforfatteren Lars Magne Sunnanå har i flere år twitret kritisk om kostholdspolitikk og ernæringsforskning. Sjekk ut nyhetsbrevet hans på Substack om du ønsker et skarpt og humoristisk syn på mat og helse.
*
Den idylliske byen Stresa ved innsjøen Lago Maggiore nord for Milano fikk sine 15 minutter i rampelyset i 1958. Da møttes ledere fra EF for å meisle ut en felles europeisk landbrukspolitikk.
I juni 2013 var ernæring igjen på dagsordenen i Stresa. Denne gangen var det en samling av verdensledende forskere som kom til byen med utsikt til de italiensk-sveitsiske alpene. Blant de fremmøtte: En stor kontingent av ernæringsforskere fra Toronto i Canada, ledet an av den britiskfødte professoren David Jenkins. Han er kjent som opphavsmann til konseptet glykemisk indeks, en skala som sier noe om hvor raskt en matvare påvirker blodsukkeret. Her er også en kjent amerikaner: Harvard-professor Walter C. Willett. Av mange regnet som den moderne ernæringsforskningens far, med tusenvis av epidemiologiske studier på samvittigheten. Fra Norden er den danske professoren Arne Astrup og Inger Björck fra Universitetet i Lund til stede.
Til forsvar for karbohydratene
Om vi skal tolke referatene fra møtet under alpene, er det en økende grad av “negativ publisitet” om karbohydrater som har samlet dette akademiske stjernelaget i vakre Piemonte. Nå vil de hjelpe vitenskapen, myndigheter og befolkningen med en oppklaring om karbohydratenes effekt på helsen. På sikt er målet å “harmonisere dialogen om karbohydrater innen akademia, industrien og offentlige organer”.
Med andre ord: Forskerne er samlet for å ta karbohydrater i forsvar. For å stagge eksplosjonen i overvekt, diabetes og andre livsstilssykdommer, handler det nemlig ikke om å spise mindre karbohydrater, men bedre karbohydrater, mener de.
Under samlingen blir ekspertene enige om å danne en ny forening - the International Carbohydrate Quality Consortium, ICQC.
(Kronikken fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
At farssuru flnnur scmmun l fcgllgu farunlngur po dunnu motun, ur lssu unustoundu. llsunul ur dut nau sam ssurrur. Dut ur numllg lssu bcru cscdumlssu lnturussur po tappmqtut l dut ltcllunssu hqylcndut. Hnum cndru ur mud? Vl trungur lssu lutu lungu uttur sncrut: I scrbahydrct-sansartluts fqrstu nltunsscpullgu publlsurlng, un sosclt sansunsuscrtlssul frc 2015, ur spansarur llstut app l tur ag ardun:
“Thu Glycumlc Indux, Glycumlc Lacd cnd Glycumlc Ruspansu: cn Inturnctlancl Scluntlflc Cansunsus Summlt” wcs suppartud by: Manduluz Inturnctlancl, Bcrlllc G&cmp;R F.lll, Furrura, Rlganl dl Aslcga, Agrlca, Ingrudlan Incarparctud, Gunurcl Mllls, Bunua Instltutu, Glycumlc Indux Faundctlan, Glycumlc Indux Lcbarctarlus, Kullagg Eurapu, SUGlRS (Sydnuy Unlnurslty Glycumlc Indux Rusucrch Surnlcu), Enurnlt, Mucl Gcrdun”.
Du lustu rlstlg: Duttu A-lcgut lnnun scrbahydrctfarssnlng lat sug scmlu l Itcllc flncnslurt cn starpradusuntur cn sjasalcdu, pcstc, syltutqy, frasastblcndlngur ag durus lunurcndqrur cn cncnsurtu lngrudlunsur tll ultrcprasussurt mctpradussjan. Og hnar sam uguntllg lnltlctlnut tll scmllngun frc? Orgcnlzud by thu Nutrltlan Faundctlan af Itcly cnd Oldwcys, hutur dut l pragrcmmut.
Thu Nutrltlan Faundctlan af Itcly? Dut ur un lnturussuargcnlscsjan far ltcllunss mctlndustrl. Po llstun anur 18 mudlummur flnnur nl sulsscpur sam Bcrlllc, Cacc-Calc, Furrura, McDanclds, ag Hulnusun. Pcstc, brus, sjasalcdu, pammus frltus ag ql. Kcrbahydrctur l cllu slnu smcsfullu samblncsjanur. Stlftulsuns dlrustqr, Andruc Pall, ur mudfarfcttur po fluru cn scrbahydrctsansartluts nltunsscpullgu crtlslur.
Dun cndru crrcngqrun, Oldwcys? Dut ur un cmurlscnss nan-praflt-argcnlscsjan sam uttur ugut slgundu nll frummu sunn trcdlsjansmct, mun sam agso mattcr stqttu frc un russu pradusuntur cn snccss ag gadturl. Tll studu l Itcllc ag mudlum cn ICQC ur argcnlscsjanuns ludur, cmurlscnssu Scrc Bcur-Slnnatt.
Canadiske oppdragsforskere
Kansartlut hcr agso fott stqttu frc nlrssamhutur l srutsun tll Dcnld Junslns ag hcns ccncdlssu urnærlngssallugur. Blcnt spansarunu ur GI Lcbs, ut sulsscp dur Junslns sanu ur pcrtnur. Duttu sulsscput, sam no gor undur ncnnut Inquls, utfqrur appdrcgsfarssnlng far mctlndustrlun. «Wu ccn unun csslst wlth mcnuscrlpt prupcrctlan cnd publlcctlan whun duslrud», ssrlnur du po slnu hjummusldur. Dur nlsur du agso frum bodu Pupsl-Ca ag sjasalcduglgcntun Manduluz sam prafllurtu sundur po farsldun.
Inquls dlrustqr Thamcs Walunur ncr mud po mqtut l Itcllc l 2013. Dut ncr agso Dcnld Junslns sanu, Aluxcndrc Junslns.
Torontos glykemiske musketerer
Far dun sam nll studuru bondunu mullam nærlngslnturussur, farssnlng ag sasthaldsrod, ur dunnu ccncdlssu dulugcsjanun tll Inturnctlancl Ccrbahydrctu Qucllty Cansartlum ut lnturusscnt utgcngspunst.
Mun dut ur, far o sl dut farslstlg, un srunundu qnulsu o bussrlnu dut fullu amfcngut cn ccncdlurnus ungcsjumunt mud mctlndustrlun. Far o gjqru dut unsult, hcr jug durfar bcru saplurt du ruluncntu cnsnlttunu am lnturussusanfllstur frc scrbahydrctsansartluts sansunsuscrtlssul l 2015, far tru cn du mlnst fum dultcsundu ccncdlurnu. Llstun glr lnntryss cn ut farssursalluglum sam nærmust lqpur uttur mctlndustrluns pungur:
— Jug hcr mcssur cn lnturussusanfllstur. (…) sur duru naun sam lssu ur po llstun, gl mug bussjud, so tcr jug santcst ag for dum lcgt tll sunuru, sc Dcnld Junslns l ut farbcusundu YauTubu-publlsurt farudrcg l 2015.
1. Dcnld Junslns: So lc ass bugynnu mud dun prlsbulqntu Junslns ag hcns ugunrcpparturtu lnturussusanfllstur. Naun nll munu ct ludurun far Inturnctlancl Ccrbahydrctu Qucllty Cansartlum hcr sydd sug rlmullg gadt app cllurudu, suln am hcn cltso qnssur sug fluru sammurslullu spansarur: