​Sommerferien er over, men naturen og jeg er ikke helt ferdige med hverandre ennĂ„

KjÊre jobben, skolen, fritidsaktiviteter, foreldremÞter. KjÊre banken, LÄnekassen, pendlertog. Dette gÄr ikke helt som planlagt.
Jeg vet at tiden er inne for Ä vende tilbake, jeg vet at folk gjÞr det nÄ, at det forventes og mÄ til. Jeg kan til og med svakt erindre at jeg bÄde sa og tenkte at jeg skal komme tilbake litt ut i august.
Da visste jeg ikke hva jeg hadde i vente. Jeg tror jeg hadde fortrengt hva som skjer nÄr vi drar til skogs og har god tid over lang tid.
NĂ„ er august her. Og dette med Ă„ vende tilbake kjennes ikke riktig.

Vi har en del uoppgjort med naturen
Det har nemlig seg slik at grĂžnnsakene ved stugan i skogen altfor langt hjemmefra ikke lar seg styre av den gregorianske kalenderen, jobbstart og skolestart. For ikke Ă„ snakke om alt det som vokser i skogen rundt.
Vi er rett og slett ikke ferdige med hverandre for denne gang, naturen og oss.

(saken fortsetter)