Somliga går med trasiga skor

Hver sommer har jeg tenkt at jeg burde kjøpe nye. Den første sommeren jeg tenkte det var sandalene mine ti år gamle. Jeg husker det, fordi det var den sommeren datteren min ble født Jeg hadde brukt dem omtrent hver dag fra mai til september, sålen hadde løsnet, læret var stivt og tørt, korken sprukken. Jeg undersøkte hva som fantes på sandalmarkedet, det var en ukjent verden for meg, og jeg kom raskt fram til at alle sandaler var veldig stygge, bortsett fra de jeg selv hadde, et par klassiske Birkenstock, så derfor bestemte jeg meg for å beholde dem noen år til.
Jeg vasket dem og smurte dem inn med olivenolje og solkrem, som var det jeg hadde for hånden, limte sålene og la sandalene i press under den blytunge boka Oslo byleksikon over natta. Dagen etter var de som nye, litt flate, selvsagt, men i perfekt stand, myke og smidige og fordi jeg hadde brukt dem så mye, optimalt tilpasset mine brede hobbitføtter.
Nå må sandalene gjennom nok en oppgradering. De er slitt, men ikke utslitt, og sånn det ser ut for øyeblikket, kan jeg fortsette å reparere dem livet ut. I tillegg oppdaget jeg nylig at disse sandalene igjen har blitt populære. For ikke mange år siden var de selve symbolet på den myke SV-mannen, helt på linje med cordfløyelbukser og strikkegenser, men nå var de plutselig blitt en it-sandal.
Av dette kan vi lære to ting.
Alt kan repareres. Og som tidligere statsminister Oddvar Norli en gang sa: også en klokke som står stille har rett to ganger i døgnet.