Når man runder 60 og hørselen svekkes: – Som å falle ned i et sosialt, svart hull

Jeg satt i bilen og hørte en svak, pipende lyd. Det var som om det gikk en sikring inne i hodet mitt. Jeg ble alvorlig bekymret.

Jeg har nylig passert 60 og er blitt vant til å få dårlige nyheter fra kroppen. Små og litt større plager. Det er som om kroppen gjør mange ting for at vi skal trene på døden. Jeg snublet i sommer og slo leggen mot en sten. Såret på leggen gror mye saktere nå enn det ville gjort da jeg var ung. Livet venner oss gradvis til å miste noe verdifullt. Til slutt er vi så vant med dette at døden blir mer forståelig. Når den nærmer seg.

Jeg var hos optiker da jeg var 44 år.
– Du trenger lesebriller, sa hun.
– Allerede nå? sa jeg.
– Det er helt normalt, sa hun.

Jeg likte den setningen: Det er helt normalt å bli gammel. Det er helt normalt å miste noe og gradvis bli dårligere. Men jeg var ikke forberedt på at jeg en dag skulle sitte i bilen og plutselig høre en pipende lyd i hodet. Lyden forsvant etter en stund, men da hadde jeg fått dotter i ørene. Dottene dempet alle lyder. Etter noen uker gikk jeg til fastlegen og fikk henvisning til ørelege. Slike har et halvt års ventetid. Minst. Jeg ringte og fikk svar:

– Nå var du heldig. Vi fikk akkurat en avbestilling. Du kan få time om seks uker, sa damen.
– Jeg tar den, sa jeg.

(artikkelen fortsetter)