Slik blir du lykkeligere

Vår utfordring er at vi i dag mangler de utfordringene vi er utstyrt for å takle. Hverdagen er ikke lenger en kamp for å overleve. I fravær av denne kampen har vi konstruert vår egen kamp. Kampen om lykken.

1.
Forvent å være lykkelig. Det er punkt nummer fire i en lykkeoppskrift fra livscoach May-Bente Høiland-Lode. Oppskriften består av sju steg. Er du flink å følge dem, kan du snart servere deg selv en utsøkt porsjon lykke. Klikker du deg inn på livscoachens blogg kan du blant annet lære at lykke er noe vi alle er født med. Alle ønsker å være lykkelige og glade. Det kan også skje noe helt magisk hvis man bare tror at alt er mulig.

Det kan virke som at vi tar for gitt at lykken er målet. Men hva om lykken bare er et middel?

2.
Mennesket som produkt
Mennesker er bare mennesker. Og mennesker er bare dyr, og som alle andre levende organismer, et produkt av evolusjonære prosesser som har pågått i milliarder av år. Vi har utviklet en verktøykasse som vi bruker til å overleve og få barn. Verktøyene er det man i biologien kaller adaptasjoner. Det er arvelige trekk som gjør oss bedre tilpasset miljøet vi lever i.

Følelsene våre er slike verktøy. Frykt, for eksempel, får oss til å reagere når vi møter fare. De av våre forfedre som evnet å føle frykt, som i form av adrenalinrush når de stod ansikt til ansikt med et sultent rovdyr, eller sug i magen på randen av et stup, var sannsynligvis bedre overlevere enn sine fryktløse artsfeller. De døde ikke så mye og fikk flere barn. Barna arvet igjen evnen til å frykte, noe som gjorde også dem til bedre overlevere med egne, fryktfulle barn. Slik fortsatte det over generasjoner, og dermed sitter vi igjen som en gjeng med reddharer.

Mennesker har et merkelig forhold til frykt. Om vi ikke liker følelsen i seg selv, så liker vi i det minste å kjenne at den eksisterer. Vi liker det så godt at vi aktivt oppsøker å bli vettskremte. Det er ikke for ingenting at det i USA produseres over 50 skrekkfilmer hvert eneste år. Min teori er at vi har et behov for å være i kontakt med det som holder oss i live, som en slags kontrollsjekk av utstyret.

Men de færreste av oss dyrker frykten. Se for deg at du blar gjennom et glossy magasin (eller Dagbladet, for den saks skyld) og finner overskrifter som «Slik blir du reddere» og «Finn veien til frykten». Et usannsynlig scenario.

3.
Sosiale verktøy
Følelser kan, på godt og vondt, påvirke hvordan vi oppfører oss. Den sammensetningen av følelser vi er utstyrt med, er den som i vår evolusjonære historie har dirigert oss til å maksimere vår tilpasning til omgivelsene. Mennesker er ekstremt sosiale, og medmenneskene, flokken, er en forutsetning for å overleve. Dersom en Homo sapiens kvinne ble overlatt til å føde og oppfostre et avkom helt på egen hånd, hadde arten gått en sikker utryddelse i møte. Våre babyer er de mest underutviklede og hjelpeløse av alle pattedyrbabyer, og flere enn to hender trengs for å sørge for at de overlever sine første år. Det er hodene, de blir veldig store veldig tidlig i utviklingen. De må ut gjennom den, på pattedyrskala, proporsjonalt eksepsjonelt smale bekkenåpningen før det er for sent. Vi går oppreist på to ben, hadde bekkenåpningen vært noe bredere hadde innvollene ramlet ut. Utviklingen av vår overdimensjonerte hjerne har også krevd spesialføde i form av store fett- og proteinrike dyr som det er langt ifra en enmannsjobb å felle. Paradoksalt nok har, delvis tobeintheten, men hovedsakelig hjernen vært vår redning som art, og gjort oss i stand til å samarbeide om å skaffe føde og ta oss av små puddinger av noen avkom.

Så, primalt sett er enslighet synonymt med døden. Flokken har dermed vært en viktig del av miljøet der vår verktøykasse ble komponert. Og det er kanskje der de mer komplekse følelsene har sitt opphav? Skam, stolthet, sjalusi... alle bidrar til å påvirke vår sosiale atferd for at vi skal bli akseptert, ivareta status, skaffe - og ikke minst holde på - en god partner. De skal hjelpe oss til å være, eller i det minste bli oppfattet som, en velfungerende del av gruppa.

4.
Hva gjør oss lykkelige?
Med et så stort repertoar av føleleser, gir det mening at mennesker skal ha mekanismer som regulerer atferden gjennom belønning når vi gjør noe som er bra for overlevelse eller reproduksjon. Forelskelse kan sees på som en slik mekanisme. Den deilige rusen vi får når vi tror vi har funnet en passende partner motiverer oss til å jobbe for å skaffe denne partneren. Kanskje andre positive følelser er der for å gi oss en dytt når det er noe annet vi prøver å oppnå?

Å leve et lykkelig liv henger sammen med det å leve et langt liv. De menneskene som lever lengst i hele verden finner vi på den japanske øya Okinawa. Her er det ikke uvanlig å treffe 100-åringer på motorsykkel langs grusveiene og 90-åringer som arbeider i grønnsakshagene sine.

I den amerikanske dokumentaren «Happy» blir en 106 år gammel okinawansk dame spurt om hva hun tror er årsaken til hennes gode helse og humør. Hun svarer at hun har jobbet hardt hele livet, drikker sake på kvelden og sover mye. Også spiser hun middag med familien og snakker med barnebarna.

Det ser ut til at bestemte aktiviteter og tilstander påvirker hvor lykkelige vi føler oss. Gjennomsnittsmennesket er tristest alene, mens godt selskap gjør oss glade. Det stemmer med det vi vet om mennesket som flokkdyr. Kroppen «belønner» oss for å være sammen med andre, fordi det er noe som øker våre sjanser for å overleve.

I «Happy» møter vi også Jamal. Han står over fettosende stekeplater fulle av hashbrowns og friterte egg, på et hektisk kjøkken à la klassisk amerikansk diner. Han har vært kokk i 14 år. Han er lykkelig. Sannsynligvis fordi han jevnlig opplever flow. Flow er en konsentrasjonstilstand som sluker sitt offer, og får ham eller henne til å glemme av tid og bekymringer (inkludert seg selv). Du opplever sikkert flow fra tid til annen, når du spiller et instrument du er god på, bygger et eller annet, lærer noe nytt, eller hopper fra sten-til-sten i fjæra. Flow er kanskje en pådriver for det som er, eller mimikerer, produktivitet? En flowpåvirket person utfører, mestrer eller skaper noe.

En annen ting som får oss i godt humør er å se fremgang i jobbing mot et mål. Positive følelser kan spille en rolle i det å holde oss til den målrettede oppgaven, selv når arbeidet i seg selv hverken er særlig gøy eller øyeblikkelig givende.

5.
Arvelig lykke
Kan man se på det vi kaller lykke som en adaptasjon, et verktøy? Det vi må svare på da er om lykke er 1) arvelig og 2) øker sjansene for at vi overlever, eller at barna våre overlever?

Store deler av vårt temperament er direkte arvelig. Dersom to genetisk identiske tvillinger vokser opp i ulike familier, land og kulturer kan vi forvente at de blir sånn cirka like (u)lykkelige. Mesteparten av tiden. De har samme grunnlykke. Det vil si at de kan oppleve oppturer og nedturer, men vil tilslutt ende opp på sitt eget personlige grunnlykkenivå. Heldigvis er det slik, fordi det gjør at mennesker klarer å komme seg overraskende fort etter tragedier og ulykker.

Så mye som 50 prosent av lykken kan spores tilbake til genene. 40 prosent avhenger av hva et menneske gjør eller hvordan det tenker, mens bare 10 prosent hviler på ytre faktorer som bosted, bil eller type kjøkken. Selv ikke høy sosial status eller riktig image er til særlig stor hjelp dersom du vil bli lykkelig.

Gitt at lykke kan bidra til å engasjere oss i produktive aktiviteter og motivere oss til å fullføre oppgaver, vil vi ikke da kunne se på lykke som et trekk som øker overlevelse og reproduktiv suksess?

6.
Hvor er magien?
Vi har en viktig utfordring. Og den utfordringen er at vi i dag mangler de utfordringene vi er utstyrt for å takle. Hverdagen er ikke lenger en kamp for å overleve. I fravær av denne kampen har vi konstruert vår egen kamp. Kampen om lykken.

Det er positivt at det finnes så mange konkrete tips og råd for hvordan mennesker kan få det bedre. Noen av dem fungerer sikkert bra. Men kan det være noe galt med det perspektivet vi har på lykke? Hva om lykke er noe som oppstår i kampen om livet?

Dessuten er det ikke sikkert alle er født med samme disposisjon for lykke. Det må kunne tenkes at noen av våre forfedre var miserable, men suksessfulle babymaskiner? Og etterkommerne av disse hypotetiske forfedrene møtes jo også med May-Bentes forventninger om at alle skal kunne bli lykkelige type «magisk», man må bare tro at alt er mulig og følge de sju stegene. Hva hvis magien aldri inntreffer?

Det å forvente lykke av noen er ikke harmløst. I kronikken «Den tunge våren», publisert på nrk.no i slutten av mai, beskriver forfatteren våren som en ulevelig årstid. Ulevelig fordi det er tiden alle skal være glade. Selv er hun deprimert, og sier det er utrolig vanskelig å føle seg som den eneste personen som ikke er glad. Hun har forsøkt både vårsko og grilling i parken, men det hjelper ikke. Våren krever et stemningsleie hun ikke eier. Og det gjør alt verre.

Selv om lykkeoppskriftene mener godt, så vil de kanskje for noen heller være en vei mot depresjon.

Jeg vet ikke om det faktisk er et gammelt japansk ordtak, eller om det bare var noe søsteren min diktet opp, men hun sa en gang «klipp gresset, så finner du mening».

Slik blir du lykkelig! Meld deg på vårt nyhetsbrev. Lykken venter på deg her.