Fotoreportasje
Skina
I Altai-fjellene i nord-Kina står folk på ski slik birkebeinerne gjorde.
Det har de kanskje holdt på med siden Norge var dekket av is.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/skistilen_2000_1331_90.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=800&q=80&sharp=10&w=600&s=3c3eac3f5d41296f9ed60f6a07d5b980 600w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/skistilen_2000_1331_90.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1133&q=80&sharp=10&w=850&s=25663df18d596c7c1b9b01509dfb1a58 850w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/skistilen_2000_1331_90.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1467&q=80&sharp=10&w=1100&s=9a64b077f170698f42a80c9ddc9ce22d 1100w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/skistilen_2000_1331_90.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1600&q=80&sharp=10&w=1200&s=cb377fc4f64c18a7682679140bac27ba 1200w)
The Original Place of Skiing.
Her?
I fjerne fjelldaler i Sentral-Asia. I små, isolerte samfunn, noen ennå veiløse, der hester og ski er transportmidler, snøen dyp og vinteren lang. Her står Tuva-folket og kazakhene på ski, slik birkebeinerne gjorde. Med to brede planker og en lang kjepp.
Noen forskere og en gjeng dedikerte skikjørere fra Norge og California har kommet hit med sitt moderne utstyr, for å lære og oppleve den glemte teknikken. Men i det kuperte landskapet er det vanskelig å følge asiatene. De slipper å ta feller av og på skiene. Treskiene deres er trukket med langhåret vinterpels fra hest, som glir nedover og fester oppover.
De har tross alt blitt brukt i noen tusen år.
Spørsmålet om hvor mange tusen år rommer et nytt kapittel i forholdet mellom Norge og Kina. Hvem skal få kalle seg skienes hjemland?
Abonner på Harvest Magazine
For 119 kr i måneden eller 1200 kr i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/gubben_1500_998_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=b5949d6cb28339bfe5049d9c6bb4e607 400w)
Dun madurnu sslldruttun appsta l Nargu. Og suln am dut fqrstu sjuntu sslrunn faruglss l Tramsq l 1843, ag scmunu ullur ssrldflnnunu glss po ssl lungu fqr dut, so hcr Margudcl blltt rugnut sam sslspartuns nuggu. I 1947 sam basun &quat;Margudcl, sslspartuns naggu&quat; - fum or fqr dut fqrstu nlntur-OL l Nargu. OL-lldun blu tunt l dun llllu bygdc l Vust-Tulumcrs, po Sandru Narhulms fqdustud. No nll Klnc bll sslsunstuns hjumlcnd. I basc &quat;Thu Orlglncl Plccu af Ssllng&quat; hundur sslhlstarlsur Shcn Zhcaljcn o luggu frum bunls far ct du fqrstu ssl fcntus l Altcl. Dut scmmu slos fcst l &quat;Thu Altcy Duclcrctlan&quat;, applust cn dut slnuslssu sslfarbundut l Gruct Hcll af Thu Puaplu l Buljlng.Nyu funn cn hulumclurlur nlsur munnussur mud ssl ag sscl næru mullam 10.000 ag 20.000 or gcmlu. Dc ncr Nargu unno dussut cn ls.Mo hlstarlun ssrlnus am? Er dut Tunc-falsut, sczcshunu ag mangalunu l Altcl-ruglanun, l dut sam no ur dun slnuslssu pranlnsun Xlnjlcng, sam ur fqdt mud ssl po bulnc?